Eksklusivt intervju: – Norgesaktuelle Nothing But Thieves «låt for låt»

(pressefoto)

Skrevet av Knut Eirik Myhre

Det unge energiske britiske rockebandet Nothing But Thieves fra Southend-on-Sea i Essex lanserte for kort tid siden sitt sterke debutalbum «Nothing But Thieves» som allerede har startet sin klatring på hitlistene i Australia, Belgia, Tyskland, Sveits, Irland og i hjemlandet England. Bandet er for øyeblikket i full gang med sin pågående «Ban All The Music Tour» og spiller for utsolgte hus stort sett ved alle sine konserter.

Fredag 20. november kan du oppleve bandet på Parkteateret i Oslo. 

Nothing But Thieves har utviklet et unikt kraftfullt pompøst og melodiøst lydbilde inspirert av band som Muse, AC/DC, Led Zeppelin, Radiohead osv. Den sjelfulle stemmen til Conor Mason blir ofte sammenlignet med storheter som bl.a. Jeff Buckley. 

Historien om det britiske bandet startet i Essex under skoleårene, hvor vokalisten Conor Mason og gitaristen Joe Langridge-Brown møttes. Essex med sine mange musikkklubber og scener var arenaen der de begge kunne utfolde og utvikle seg som artister gjennom en rekke ulike lokale band. Det var nettopp i musikkmiljøet i Essex at de i 2012  kom i kontakt med Dom Craik (gitar og keyboard), Philip Blake (bass) og James Price (trommer). Sammen etablerte de  bandet Nothing But Thieves.

 – Vi har alle vokst opp som store rockefan. Conor er f.eks. stor fan av AC/DC og jeg selv bestemte meg for å bli artist og gitarist når jeg for første gang i 2002 hørte på albumet «One by One» av Foo Fighters, – Joe Langridge-Brown i intervju med Rockman Musikkmagasin

– Ideen bak vårt debutalbum «Nothing But Thieves» er og presentere hva vi som band står for, fortsetter Langride-Brown.

– Albumet har i så måte ikke en direkte rød tråd som et konseptalbum, men heller en sammensetning av et utvalg spennende låter der vi ønsker å få frem til publikum vårt potensial og hva vi kan utrette som et band. Sangene er veldig forskjellige med en sammensetning av flere stilarter, rolige sanger, elektroniske sanger og rockesanger. 

«Låt for låt» av Joe Langridge-Brown

Albumet ble utgitt 16. oktober 2015 via plateselskapet RCA Records/ Sony Music og er produsert av Julian Emery, Jim Irvin, Dominic Craik, Larry Hibbert og mikset av Cenzo Townshend og Adam Noble.

1. Excuse Me

– Dette er faktisk en av våre første låter som ble skrevet allerede for ca. 3,5 år siden. Når vi skrev denne låta så følte vi at vi hadde noe nytt og annerledes å komme med. Med denne låta ønsket vi å få frem den unike sound for bandet. Bakgrunnen for at låta er plassert som sang nr. 1 på albumet er fordi dette er låta som vi skrev sammen for aller første gang. Vi ønsker også at dette skal det første publikum lytter til når de hører på oss for første gang. 

2. Ban All the Music

– Dette er kanskje vår mest Led Zeppelin/ John Bonham inspirerte låt. En låt som også er sterk tekstmessig. Vår favorittlåt å fremføre live og som også er vårt avslutningsnummer. 

3. Wake Up Call

– Det artige med denne låta er at vi faktisk ikke likte låta første gang vi spilte den. Vi hadde heller ikke planer om å spille inn denne låta til albumet. Etter å ha vært innom flere andre låter i innspillingsprosessen så vendte vi stadig tilbake til denne. Etter hvert utviklet vi låta fra å være veldig elektronisk til å bli et bandformat og denne er nå hos mange av våre fans blant deres favoritter. Litt artig og tenkte på når vi i helt i begynnelsen egentlig hadde tenkt å forkaste hele låta. Teksten har fokus på å se fremover, ta tak og få gjort noe ut av deg selv.

4. Itch

– Låta er bl.a. for meg selv og Dom Craik som gitarister i bandet vår albumfavoritt. En rockelåt som også inneholder mitt favoritt gitar-riff på albumet.

5. If I Get High

– Dette er den låta som jeg er mest stolt av på albumet. Den ble skrevet veldig veldig raskt. Hele låta ble skrevet på under en time. Denne låta kom rett og slett bare rennende ut av hodet. En meget bra låt som vi også bruker under konserten bevisst for eksempel dersom vi føler at konserten går litt tregt og at publikum trenger en «kick» for å komme i gang. Når vi da spiller denne låta så løsner det skikkelig. En skikkelig kickstarter på konsertene.

6. Graveyard Whistling

– Dette er også en låta som er skrevet veldig tidlig i etableringsfasen av bandet og dermed en «gammel» sang for oss. Låta er faktisk veldig vanskelig å fremføre live. Låta er vanskelig å få til riktig og spesielt da å fremføre live. Som en av våre første låtaer betyr denne mye for oss. 

7. Hostage

– Denne låta var veldig eksperimentiell for oss som band og inneholder mye elektronisk materiale. Dette var også et spennende eksperiment for oss for å prøve ut ulike elektroniske retninger og pushe og teste ut hvor langt vi ønsker å gå i den elektroniske retningen osv. Et av de viktigste elementene her er å jobbe frem den riktige balansen mellom elektronika og rock. Derfor var denne låta en kamp mellom oss og det tok lang tid før vi var fornøyd med innspillingsprosessen. Låta er cool og vi er veldig fornøyde med sluttresultatet.

8. Trip Switch

– En låta som svinger mellom R & B og rock. En litt laid-back låta. Teksten til denne låta hadde jeg allerede for en annen låt som ikke fungerte så bra. Låta handler om behovet til mennesker om å tilpasse seg og endre fra det ene til det andre i sitt følelsesmønster. 

9. Lover, Please Stay

– Dette er en låt jeg skrev med enkle gitartoner før vi etablerte bandet. Så gav jeg låta til vår vokalist tidlig i vår etableringsfase av bandet som utviklet låta videre. Resultatet ble veldig flott og samlet bandet på en magisk måte. 

10. Drawing Pins

– Dette var den siste låta som vi spilte inn til albumet. Låta er fortsatt veldig fersk og på våre konserter er det mange som hører denne låta live for første gang og dermed også virker veldig forfriskende på både oss og publikum. Låta har et spennende soloparti på slutten. 

11. Painkiller

– På den tiden vi spilte inn denne låta så hadde vi vært igjennom flere rolige låter og ville ha frem en mer upbeat låt. Dette er også en låt som er spesielt gøy å spille live da den skaper høy energi, fart og god stemning blant publikum. Noe virkelig vi også som band trenger i blant….en skikkelig painkiller.

12. Tempt You (Evocatio)

– Dette er en skikkelig upbeat låt med spennende nydelige elektroniske elementer. En virkelig nydelig avslutning på albumet. Låta er et bevisst valg som siste albumlåt. Det føles bare rett og slett riktig og avslutte det hele med en nydelig tone. 

På vårt neste studioalbum vil vi nok kanskje være mer spesifikke innenfor sjangeren. Det viktige for oss nå er å vise at vi ikke bare er ett «one trip band», men har et stort potensial å gå på. Så slikt sett kan man kanskje kalle albumet et konseptalbum eller den røde tråen, avslutter Joe Langridge-Brown

Nothing But Thieves spiller konsert på Parkteateret i Oslo fk. fredag 20. november.

For mer praktisk informasjon om konserten besøk Parkteaterets offisielle nettside

Vinn konsertbilletter!

Delta i konkurransen om å vinne billetter til konserten på Parkteateret i Oslo førstkommende fredag 20. november 2015 til deg selv + en venn.

For å lese mer om konkurransen eller delta: trykk her #RMROCK #RMALBUMNYHETER #RMUKENSALBUM