Foto: June Jebet DeLenore, Rockman – Dimmu Borgir, Tons of Rock 2025
Denne saken er skrevet av Tommy Lund Pettersen
Dimmu Borgir går på til en svevende intro med strupesang som minner om samiske nåider.
Kraftige gitarer og heftige trommer drar i gang konserten. Lydbildet på «Puritania» er mektig. Synthen gir et litt sakralt uttrykk. Growlevokalen til Shagrath er toppen av kransekaka.
Foto: June Jebet DeLenore, Rockman – Dimmu Borgir, T.O.R.
«Interdimensional Summit» er en enda mektigere låt med synthriff og intens vokal som bygges opp av voldsomme gitarer. «Takk skal dere faen meg ha», er en litt spesiell takk til publikum, men funker her. «Gateways» er et mektig og heftig høydepunkt. Jeg hører, men ser ikke gjestevokalen fra Djerv. En melodiøs og herlig black metal-låt.
«The Serpentine Offering» er heftig og mektig. Til tross for det massive lydbildet, er det melodiøst og flott. En lett symfonisk og voldsom låt.
Foto: June Jebet DeLenore, Rockman – Dimmu Borgir, T.O.R.
«In Death’s Embrace» fra «Enthrone Darkness Triumphant» har et synthriff som utløser pyro. Stor og fet lyd fyller sletta. Det blir mer i retning old school black metal med «Grotesque Conceiled». Den er litt skitnere i lydbildet enn de andre, men har likevel et stort lydbilde med tidvis frenetisk pisking på trommer. Et rolig og melodisk mellomspill der først keyboard, så gitaren får skinne.
Gitarspillet er av en annen verden. De har gjort et varp med Kjell Åge “Damage” Karlsen som ny gitarist.
Foto: June Jebet DeLenore, Rockman – Dimmu Borgir, T.O.R.Foto: June Jebet DeLenore, Rockman – Dimmu Borgir, T.O.R.
«Stormblåst» låter nesten symfonisk, men er likevel hard som black metal. Melodiøst, heftig og god lyd. En svevende og seig, men mørkt og jævlig «Council Of Wolfs And Snakes» følger. Sånn skal det låte.
Foto: June Jebet DeLenore, Rockman – Dimmu Borgir, T.O.R.
«Progenies Of The Great Apocalypse» er en mektig låt med synkronbanging fra tre gitarister. En av få Black metal-låter som gir meg gåsehud. Symfonisk, men skummelt mellomspill får bare de harde partiene til å høres enda hardere ut. Siste låt høres ut som et orkester med seg, men så er det bare synthen. «Mourning Palace» har også en gitarvegg uten like og en innbitt Shagrath på vokal.
En heftig avslutning. Dimmu Borgir sier takk for seg med en skikkelig utblåsning.