Musikk
Dream Theater briljerer – men LaBrie halter på Tons of Rock
Denne saken er skrevet av Tommy Lund Pettersen
Det legendariske progmetalbandet Dream Theater er på Tons Of Rock for første gang siden 2019.
Etter en intro hentet fra filmen Psycho, drar en gudbenådet John Petrucci i gang konserten med gitarspill fra øverste hylle.
Vokalist James LaBrie høres bedre ut enn forrige gang de spilte på Tons. “Night Terror», deres nyeste singel, er en heftig åpner på rundt 10 minutter.
Bandet følger på med to låter fra Metropolis Pt. 2: Scenes of a Memory. “Strange Déjà Vu” har en litt roligere start. LaBrie er ikke god på de høye tonene, ellers mye mer direkte låt som toucher innom power ballade, før bandet gir på og et riff tøffer opp låta.
Det går over i påfølgende “Fatal Tragedy” som preges av seig gitar og intens vokal.
LaBrie høres bestemt ut. Flinkismetallen høres bra ut, men usikker på hvor fengende det blir når alle skal vise seg frem i løpet av en låt. Trommer, bass, gitar og keyboard skal alle skinne ekstra i sola, før de jammer det i land. Det blir i overkant, og soloene fører i liten grad til fremgang i låta.
Bassolo innleder “Panic Attack”. Dette er ganske heftige saker og minner litt om Megadeth. Skrikende diskant ødelegger for oss bakerst på sletta. Tøff låt, likevel. Gitarsoloene er heftige og hvinende.
En plutselig overgang fra mellomspill til gitarvegg i rene Opeth-stilen, gjør “The Enemy Inside” til konsertens hardeste Vokalen forsvinner litt i gitarøset, men det er ikke så farlig fordi LaBrie er bandets svakeste ledd. Gode soloer fra halve bandet igjen uten at det nødvendigvis tilfører låta noe.
Schredding uten mening er ikke så spennende at jeg trenger å høre det i annenhver låt.
“Midnight Messiah” har en rolig start, men farten går fort opp. Låta varierer både i intensitet og tempo. De spiller bra, men jeg sliter med å engasjere meg når vokalisten ikke henger med. Nå er LaBrie mer anspent, så låta hadde kanskje vært bedre uten ham. Nei, denne låta er i grunnen litt kjedelig. De roer det litt ned med “Peruvian Skies”. Da blir det mye prat blant publikum En snutt fra Pink Floyds “Wish You Were Here” kommer midt i låta. De spiller fortsatt flinkis, men det blir en lite sammenhengende låt. Den avsluttes med En snutt fra Metallicas «Leper Messiah».
Det er tydelig at de har utfordringer med lyden når jeg må flytte meg for å få noe mening ut av hiten “As I Am”. Kastende sidevind er aldri heldig. Synd det er verst på en av deres beste låter. Et riff Metallica kunne gjort innleder klassikeren “Pull Me Under”, men Dream Theater er enda tregere enn Metallica til å komme i gang med låta. God låt, som ikke trenger retningsløse gitarsoloer for å bli bedre. Så lenge soloene driver låtene fremover, er det en god ting. Det gjør de stort sett her i motsetning til før i konserten. Sånn sett avslutter de en litt ujevn konsert på topp.
Slik var setlisten på Tons of Rock:
- Night Terror
- Act I: Scene Two: II. Strange Déjà Vu
- Act I: Scene Three: II. Fatal Tragedy
- Panic Attack
- The Enemy Inside
- Midnight Messiah
- Peruvian Skies
- As I Am
- Pull Me Under
Her et publikum filmklipp fra konserten:
Les eksklusivt intervju m/ Dream Theaters John Myung
Les også: Dream Theater råsterke i Oslo Spektrum
Les også: Muse tok Tons of Rock til himmels
Var du på Dream Theater under årets Tons of Rock?
Opplevd bandet live før?
Hva var dine favoritter første dag på Tons of Rock?
Skriv dine kommentarer og del gjerne bilder/ filmklipp på Rockman facebook tilhengerside (her)
