Foto: June Jebet DeLenore, Rockman - Powerwolf, Tons of Rock 2025
Denne saken er skrevet av Tommy Lund Pettersen
Både kostymene og scenepersonligheten til vokalisten minner om Ghost, men Powerwolf er enda mer over the top musikalsk. Tyskerne drar power metallen så langt at det blir latterlig. Kanskje nettopp derfor er de underholdende.
Foto: June Jebet DeLenore, Rockman – Powerwolf, Tons of Rock
Det messes om Heavy metal mess før de drar i gang en av deres mest kjente låter. Det er lov å være pompøs når låtene er fengende og direkte som “Army Of The Night”. “Amen & Attack” lager liv i publikum med klapping og litt allsang. En fengende og enkel rocker. Vokalisten og keyboardisten danser på scenen før “Dancing With The Dead». En litt masete låt. Pauser mellom tonene hadde gjort denne mer behagelig å høre på. Bandet får med seg publikum på allsang på en veldig pompøs “Armata Strigio” med ååååhhh i refrenget. Doble basstrommer og gitarsolo overtar for allsangen. En heftig og fengende låt
Foto: June Jebet DeLenore, Rockman – Powerwolf, Tons of Rock
“Fire & Forgive” har ganske heftig tempo på trommene. Heldigvis er det litt dynamikk i denne låta, for dette hadde blitt masete uten de små pausene i løpet av låta der det er litt roligere. Pyrobudsjett på størrelse med en mindre festival i løpet av en låt gjør at publikum i hvert fall ikke kjeder seg. “Demons Are a Girls Best Friend” har et fengende refreng der publikum er med på allsang. Dette blir gjentatt mange ganger, men folk er med. Låta etter klarer ikke å hoppe etter Wirkola. Den blir mer pompøs enn melodiøs og gir meg lite.
Foto: June Jebet DeLenore, Rockman – Powerwolf, Tons of Rock
“Blood for Blood” med fake sekkepipe. og en veldig enkel melodi fenger de fremst, men får bare med seg fansen. Frenetisk tromming og heftig riff innleder “Sanctified With Dynamite”. Låta er overraskende melodiøs mellom de heftige utblåsningene med gitarvegg og trommeblasting.
Foto: June Jebet DeLenore, Rockman – Powerwolf, Tons of Rock
«We Drink Your Blood» er farlig fengende til å ha den tittelen. Allsangvennlig power metal blir ikke så mye bedre enn denne. Powerwolf burde kanskje avsluttet med denne, for selv om den avsluttende “Werewolfes Of Armenia” starter med opera, lever den ikke opp til det. Det er lite som ligner opera etter det. Det blir mer i retning piratpowerfjasemetal med ho ha i refreng. En flerstemt vokal som drukner i trommer.
Dette var å avslutte med en daff kinaputt etter et fyrverkeri i låta før Powerwolf er veldig flinke med publikum, men har stjelt litt vel mye fra andre og musikalsk blir det tidvis litt enkelt.