Musikk

Ekebergsletta kokte da Green Day leverte hitparade på Tons of Rock

Published

3 uker ago

27. juni 2025

Foto: June Jebet DeLenore, Rockman - Green Day, Tons of Rock 2025

Denne saken er skrevet av Tommy Lund Pettersen

Introlåta til Green Day er selveste «Bohemian Rhapsody». Folk synger med til den, så stemningen er nok allerede høy når Green Day går på scenen. En liten svipp innom en person i kaninkostyme på som rocker til «Blitzkrieg Bop», før bandet går på til en intro bestående av flere kjente rockelåter og Imperial March.

_{Foto: June Jebet DeLenore, Rockman – Green Day, Tons of Rock}

Konserten begynner rett på allsangen med en heftig versjon av den rocka, men melodiøse «American Idiot». «Holiday» har allsang og god stemning. Bortsett fra en no war-chant, er den ganske rett frem, men fengende og fjong pop punk. «Know Your Enemy» er en tøff låt med gitarsolo. Billie Joe Armstrong drar en publikummer opp på scenen. Hun kan ikke synge, så det er best bandet står for det selv.

«Fuck Off» er en rask og livlig låt fra siste plate, fjorårets «Saviors». Det høres nesten hyggelig ut når han synger det, men Armstrong har nok av folk å si det til om dagen. Den litt roligere «Boulevard Of Broken Dreams» er allsangvennlig. Billie Joe får med seg publikum. Kort, fuzza gitarsolo rocker opp en ellers snill låt. «One Eyed Bastard» er nok en livlig låt fra fjorårets Savior. Ååååhhh i refreng svares av publikum. Badabing badaboo synges det gjentagende.

«Longview» vel faktisk kveldens første fra gjennombruddet «Dookie». Bassriff starter låta og ligger under gjennom hele og løfter låta. Låte er litt mer punka enn de første, men meget fengende.

«Welcome To Paradise» er en rask og heftig punkelåt, med en medrivende refreng. En sånn låt jeg kunne hoppe rundt og være gæern til den gang jeg var ung og lovende. Billie Joe ser forresten ung og lovende ut fortsatt. Ikke verst etter over 30 år på veien.

Hoppende gitar driver «Hitchin’ A Ride» fremover. Vokalisten drar med seg og veldig flink med publikum. Stemningen er høy. «Burnout» er en av deres raskeste låter i kveld, både i lengde og hastighet. En heftig, liten rocker. «Brain Stew» har et ganske rolig vers, men de rocker det skikkelig til mellom vokalpartiene. «St. Jimmy» er i partier en heseblesende rask låt. Det går nå så fort unna at denne skribenten her sliter med å følge med. «Dilemma» starter som «Free Fallin» av Tom Petty. De har et rolig mellomspill før de gir på med en skikkelig rocker

«21 Guns» starter ganske rolig. Dette er vel ganske typisk stadionrock med rolige partier og noen partier med litt mer fart. Allsang og god stemning er det uansett. «Minority» er mer punka, rett frem og røff. Jaggu har de fått med en munnspillsolo også. Bandet drar med seg publikum. Folk danser og synger med langt bakover på sletta. «Basket Case» er deres første hit, i hvert fall i Norge. En sang de har spilt live over 1000 ganger, men det høres fortsatt vitalt og sprudlende ut fra bandet. De har spilt “When I Come Around” noen ganger også, men det høres ut som de trives på scenen. Da trives også publikum. Særlig med så fengende sanger som disse to gamle slagerne.

«Wake Me Up When September Ends» er en litt roligere, allsangvennlig låt. Publikum er med på sangen, og det er riktig trivelig på sletta. Stadionrockeren «Jesus Of Suburbia» gjør nettopp det. Den rocker stadionet, eller Ekebergsletta i dette tilfellet. Den nye «Bobby Sox» lar de det swinge av. (haha, tog du an?) En trivelig låt som starter rolig, men bygger seg opp til et klimaks, der bassisten holder groovet mens Billie Joe shower.

Bandet går av scenen og trommer faller, så trommisen er tydeligvis ferdig på jobb. Heldigvis kommer vokalisten tilbake på scenen med en gang. Billie Joe avslutter alene med kassegitar med herlige «Good Riddance (Time Of Your Life)». De avslutter alltid med denne positive og trivelige låta. En rolig, all og melodiøs avslutning på en punka kveld.

Den får meg til å tenke på positive ting, og bedre enn det kan man ikke forlange.

Slik var setlisten på Tons of Rock: