Tons of Rock 2025 åpnet med et forsinket smell – Sex Pistols på scenen, men bare halvveis i rute. De unnskyldte seg med et slitent, men ærlig smil da de omsider entret, som om de visste at punkens punkter ikke alltid handler om presisjon, men om at alle skal være der i det rette øyeblikket. Og det var akkurat det vi var: alle på samme sted, klar for å se den gamle revolusjonen riste på sine rustne skuldre.
Foto: June Jebet DeLenore, Rockman – Sex Pistols, Tons of Rock
Frank Carter, derimot, er langt unna gammel. Han var ungdommelig som en eksplosjon. Midt under konserten, uten å tenke seg nevneverdig om kastet han seg ut i publikum – en punkrockens James Bond, bare uten sikkerhetsnett. Crowd-surfende over hodene våre, var det som om han var i sitt rette element, som om han var født til å bevege seg mellom scenen og folket.
Foto: June Jebet DeLenore, Rockman – Sex Pistols, Tons of RockFoto: June Jebet DeLenore, Rockman – Sex Pistols, Tons of RockFoto: June Jebet DeLenore, Rockman – Sex Pistols, Tons of Rock
Han viste tegn til vaktene om å få tilsendt mikrofonstativet hans ned på gulvet – og oppfordret til en vill moshpit rundt seg. Lyden av «Anarchy in the U.K» raste gjennom luften mens vi hoppet, slo og levde punkens essens: samhold gjennom kaos. De eldre punkerne på scenen, godt bevarte men merkbart tregere, kunne bare se på med et smil. Men Carter? Han var livskraften i dette showet, og vi var alle hans medspillere.
Foto: June Jebet DeLenore, Rockman – Sex Pistols, Tons of RockFoto: June Jebet DeLenore, Rockman – Sex Pistols, Tons of Rock
På tampen av låten dukket Billie Joe Armstrong opp og sang de siste rundene med refreng sammen med Carter, til publikums store begeistring.
Sjekk filmklipp tatt av fanklubben Green Day Italy:
Punkens ufullkommenhet har aldri vært mer ekte enn det vi så i kveld. Sex Pistols leverer fortsatt, men det er Frank Carter som gir oss håp for hva punk kan være i 2025: kaotisk, energisk og fullstendig uforutsigbart.
Foto: June Jebet DeLenore, Rockman – Sex Pistols, Tons of Rock