Norsk plateinnspilling i New York med Tom Waits gitarist Marc Ribot og produsent Joel Hamilton

(photo credit: Johannes Andersen, Rockman – Ingvild Koksvik, Parkteateret 8. mai 2016)

Skrevet av Knut Eirik Myhre

Den albumaktuelle norske artisten Ingvild Koksvik med sin nydelige vokal opplever internasjonal anerkjennelse for sitt siste studioalbum «Og sangen kom fra havet» som ble utgitt på plateselskapet Fyrlyd Records tidligere i år.

Vokalist, låtskriver og tekstforfatter Ingvild Koksvik debuterte som soloartist i april 2013 med plateutgivelsen «Nattåpent». På sitt andre studioalbum «Og sangen kom fra havet» tar hun et stor internasjonalt steg ved å knytte til seg unike internasjonale artister som den meget anerkjente amerikanske gitarist og komponist Marc Ribot. Ribot er kjent for sitt mangeårige samarbeid med ikonet Tom Waits og Elvis Costello. I tillegg har han jobbet med en lang rekke artister som bl.a. Robert Plant & Alison Krauss, Elton John, Marianne Faithfull osv.

– Ingvild`s songs are a window into pristine, pure fjords and mountains of Norway. Fresh-facen and young but with an almost ancient aura, – Jeff Rabhan

– I fjor høst var jeg i New York og spilte inn min nye plate «Og sangen kom fra havet». Jeg lager musikk i et alternativ pop-landskap med en nordisk sound, og ønsket på denne plata å skitne til soundet litt, og «brooklynize» det, og derfor befant jeg meg i New York og Studio G Brooklyn, forteller Ingvild Koksvik.

(foto: privat – fra venstre Ingvild Koksvik, Joel Hamilton og Marc Ribot i Studio G Brooklyn, New York)

– Produsenten min heter Joel Hamilton og har tidligere produsert blant andre Tom Waits, Elvis Costello og The Black Keys med flere. Men dette var første gang han jobbet med en norsk artist, og som attpåtil synger på norsk. Jeg hadde med meg to musikere fra bandet mitt i Norge, og i tillegg var det flere amerikanske musikere tilknyttet studioet som ville være med på plata, blant dem bassisten Tony Maimone (bl.a. spilt med Jeff Buckley).

Da vi var i gang med innspillingen snakket vi om å få med noen flere musikere. Joel kjente en gitarist som han mente ville elske musikken min, og lurte på om han skulle ringe og invitere ham ned til studioet. Gitaristen det var snakk om viste seg å være selveste Marc Ribot, som jeg for min del best kjenner som Tom Waits sin faste gitarist gjennom en årrekke. Så Joel ringte Marc, og tilfeldigvis hadde han et par dager hjemme i Brooklyn og ville gjerne komme innom studioet og høre litt musikk. Samme kveld var jeg og bandet mitt på fest hos noen bekjente i Williamsburg.

Det ble spilt en del vinyl, blant annet «Rain Dogs» og «Mule Variations»​ med Tom Waits. Det var da det virkelig gikk opp for meg hvem jeg skulle jobbe med dagen etter.

– I Studio G er det hverdagskost å ha kjente navn på besøk, men jeg var ikke helt forberedt på dette da vi startet innspillingen. Første gang vi møtte Joel Hamilton ble vi for eksempel invitert på hjemme-hos-konsert med Norah Jones og Steve Buschemi, men den fant riktignok sted noen dager etter at vi hadde billetter hjem til Norge, så det måtte utgå. Rett før meg hadde Joel gjort en innspilling med Christopher Walken i studio.

Vi drakk vår daglige pausekaffe med Wakey Wakey på kjøkkenet i Studio G, og en dag kom Kid Koala innom oss med et par venner. Jeg ante ikke hvem noen av disse vennene var, og da en av dem fortalte at han hadde ny plate på gang, sa jeg noe sånt som  «Å, driver du med musikk også. Skriv ned navnet ditt så jeg kan sjekke det ut på Spotify». Vi tok et bilde sammen som jeg la ut på Instagram, og rett etterpå fikk jeg melding fra en musiker-kollega i Norge som spurte om jeg virkelig hang i studio med Son Lux, for han var visstnok blodfan. Da måtte jeg google hvem dette egentlig var og skjønte fort at denne Ryan Lott kanskje var litt mer etablert enn jeg hadde fått med meg…

– Man skulle kanskje tro det er lett å bli litt starstruck når man møter folk man bare har lest om eller sett veldig langt fra på en stor scene. Men når man jobber med musikk og er i studio sammen blir det fort veldig naturlig å omgås. Fokuset er på musikken, og man er på mange måter likestilt og jobber mot de samme målene: Å lage en så god innspilling som mulig. Allikevel merket jeg at stemningen var litt ekstra spent den dagen Marc Ribot skulle komme i studio. Ville han like låtene? Ville det bli en bra match? Joel hadde nemlig fortalt at Marc kunne gi ganske klart uttrykk for det hvis han ikke likte musikken. Så vi var nok alle spente på hva han skulle mene om låtene mine. Men alle slike bekymringer skulle vise seg å være helt overflødige. Marc elsket låtene og ville gjerne spille på plata mi.

– I løpet av denne dagen i studio bød han kanskje ikke mest på seg selv som person, men som gitarist ga han alt. Først lyttet vi på det som allerede var spilt inn, jeg fortalte hva tekstene handlet om, vi snakket om musikken og om inspirasjonen bak låtene, litt om havet og om den forblåste Lista-halvøya helt sør i Norge der jeg bor. Deretter ville han lytte igjen og igjen, mens han prøvde ut forskjellige ideer på gitaren. Vi gjorde opptak etter opptak, der Marc spilte nye ting hver gang. Han er en av de gitaristene som kan spille den ene fine linja etter den andre, men som du ikke ber om å spille det samme en gang til. Og mens vi satt der i studio og han spilte seg mer og mer inn i låtene for hvert take, tenkte jeg bare: «I går kveld hørte vi på Tom Waits-plater, og i dag er Marc Ribot her i studioet og spiller på mine låter…» Og stemningen i kontrollrommet var nesten sakral.

– Jeg har hatt litt kontakt med Marc Ribot i løpet av våren når plata ble utgitt, og han er veldig fornøyd med resultatet. «Og sangen kom fra havet» har også blitt veldig godt mottatt av anmeldere og publikum her hjemme, og jeg gleder meg til å følge opp både med mer musikk og flere konserter, avslutter Ingvild Koksvik.

Her kan du bl.a. lese mer om albumutgivelsen og kommende konserter med Ingvild Koksvik