Dream Theater råsterke i Oslo Spektrum: -Tiårets beste av LaBrie

Denne saken er skrevet av Merete Byre-Haakensen

I 1985 oppsto det som skulle bli legendariske Dream Theater. Dette skjedde mens John Petrucci, Mike Portnoy og John Myung studerte ved Berklee College of Music i Boston.

Først i 1989 slapp de sin debutskive, «When Dream and Day Unite», med nå avdøde Charlie Dominici, på vokal og Kevin Moore på tangenter. Dream Theater kom stormende inn i livet til u.t da de gav ut «Images and Words» i 1992. James LaBrie hadde da overtatt mikrofonen etter at Charlie Dominici forlot bandet i 1989/1990. 25.oktober 1993 var jeg sammen med min bror på livets første Dream Theater-konsert på Rockefeller i Oslo. Det skulle vise seg at dette ikke ble siste gang, og nå har jeg i grunnen mista tellinga på hvor mange ganger jeg har sett dem live.

At jeg etter å ha bikket 50 år også skulle få sjansen til å fotografere dem, hadde jeg nok ikke drømt om som 20-åring. Og til ære for ett av de viktigste bandene i mitt liv, stilte jeg selvfølgelig i pitten i min «Images and Words» t-skjorte fra 1993, riktignok falmet og litt slitt etter vask på vask, men vi leker tross alt ikke fan! Så NEI, jeg er på ingen måte objektiv som konsertanmelder, men jeg er i alle fall ærlig om det.

Det skal innrømmes at forventningene til kveldens konsert var blandede. På den ene siden en enorm glede over at Mike Portnoy nå er tilbake bak trommesettet der han hører hjemme. På den andre side en stor klump i magen med tanke på hvordan James LaBrie skulle komme seg helskinnet gjennom den krevende setlisten på respektabelt vis.

Det har unektelig vært store vokalmessige utfordringer i mange år nå, og u.t, blod-fan til tross, har vært av den oppfatning at LaBrie burde innse sitt eget beste og slippe taket i mikrofonen som frontmann for verdens ledende progmetallband.

Etter i kveld er jeg ikke lenger like bastant i mine meninger for vokalmessig er dette det beste jeg har hørt fra LaBrie på minst 10 år. Og med de labre forventningene u.t hadde før konserten, ble kvelden rett og slett en eneste stor opptur.

LaBrie har musikere i verdenstoppen innen sine instrumenter i ryggen, og de innfrir alltid. Når da bandets frontmann også presterte langt over forventningene, ble det så sterkt at tårene kom.

Lyden i Oslo Spektrum var det absolutt ingenting å utsette på fra der jeg satt. Her gikk vi ikke glipp av en eneste tone, selv ikke i de raskeste, mest intrikate, briljant utførte gitar- eller bass-soloer.

Dream Theater er også kjent for sine fantastiske animasjonsfilmer som surrer og går under låtene, intet unntak i kveld. Som de fleste teknisk briljante progmetalband er det ikke så mye sprell og fakter fra scenen, det er fullt fokus på musikken. Bevegelser på scenen er det stort sett vokalistene som tar seg av, men Portnoy har alltid vært en karismatisk trommeslager som kommuniserer med publikum i den grad det lar seg gjøre bak et digert trommesett. Han byr alltid på seg selv. Kanskje er det derfor vi elsker ham. Jeg går ut fra at det er flere enn meg som gleder seg stort til nytt stoff fra gutta med Portnoy tilbake bak trommene.

«An Evening with Dream Theater» var delt i 2 sett med en kort pause midtveis. Begge sett var spekket med «god-låter», og for mitt vedkommende var det spesielt gledelig at de spilte flere låter fra to av mine favorittalbum, «Awake» og «Train of Thought». Fra Mangini-perioden var det kun «Barstool Warrior» og «This Is The Life» som ble spilt. Bandet er i gang med ny plateproduksjon og har sluppet singelen «Night Terror», som de selvsagt spilte i kveld. Ifølge LaBrie tyder det på at den kommende utgivelsen, «Parasomnia», som slippes 7. februar 2025, blir en ny konseptplate.

Her et publikumklipp fra låta «Night Terror» som ble fremført under konserten i Oslo Spektrum:

Personlig må jeg si at dette er den beste Dream Theater-konserten jeg har opplevd på mange år, og ingenting gleder meg mer enn det! For meg som har fulgt dem siden den virkelige starten med «Images and Words» var det sterkt å oppleve dette.

Ikke bare fikk jeg slippe inn i foto-pitten og fotografere min ungdoms proghelter og deretter sette meg ned for å oppleve resten av kvelden. Neida – underveis i konserten fikk jeg også melding fra min datter om at jeg akkurat i dag hadde blitt bestemor for første gang! Det gav utvilsomt en ekstra dimensjon til en allerede fantastisk kveld. Den nye verdensborgeren kommer utvilsomt til å digge prog – dersom mormor har noe hun skal ha sagt!

Var du på konserten i Spektrum?

Opplevd bandet live tidligere?

Del dine kommentarer og gjerne bilder/filmsnutter fra tidligere konserter på Rockman facebook

Følg oss også på Instagram for bl.a. konsertbilder (trykk her)