Sola hang høyt over Ekebergsletta da Anthrax entret Scream Stage lørdag ettermiddag. Klokken hadde passert 17.45, temperaturen var fortsatt behagelig, og foran scenen hadde det samlet seg et publikum som visste nøyaktig hva de kom for. Selv sto jeg ved den bakerste barrieren i Golden Circle, med god oversikt over både bandet og folkehavet som snart skulle settes i bevegelse.
Foto: June Jebet DeLenore, Rockman – Anthrax, Tons of Rock
Anthrax er ikke et band som trenger å bevise noe lenger. De har gjort dette i flere tiår, og det merkes. Alt sitter. Ikke fordi konserten er spektakulær eller full av avanserte effekter, men fordi de vet akkurat hvordan de skal få kontakt med publikum.
Foto: June Jebet DeLenore, Rockman – Anthrax, Tons of RockFoto: June Jebet DeLenore, Rockman – Anthrax, Tons of Rock
Scenen var forholdsvis enkel. Store stabler med forsterkere med kamuflasjefargede fronter utgjorde bakteppet, og flere av bandmedlemmene stilte opp i eget Anthrax-merch. Det var befriende ujålete. Fokus lå der det skulle være – på musikken.
Foto: June Jebet DeLenore, Rockman – Anthrax, Tons of Rock
Lyden var god gjennom hele konserten, og Joey Belladonna var ustoppelig. Han løp fra side til side på scenen, pekte mot publikum, oppfordret til allsang og sørget hele tiden for at energien holdt seg oppe.
Foto: June Jebet DeLenore, Rockman – Anthrax, Tons of Rock
Scott Ian bidro på sin egen måte. Det karakteristiske ansiktsuttrykket hans når riffene sitter som de skal, er nesten en liten forestilling i seg selv. Det er vanskelig å ikke trekke på smilebåndet når entusiasmen hans lyser så tydelig gjennom.
Foto: June Jebet DeLenore, Rockman – Anthrax, Tons of Rock
Selv om jeg ikke regner meg blant Anthrax’ aller største fans, er det lett å forstå hvorfor de fortsatt har en så trofast tilhengerskare. De fremstår samspilte, avslappede og trygge i rollen sin. De vet når de skal dra opp tempoet, når de skal spille på publikum, og de gjør det uten at det virker innøvd eller kunstig.
Foto: June Jebet DeLenore, Rockman – Anthrax, Tons of Rock
For min del var «Keep It in the Family», «Antisocial» og «Indians» konsertenes klare høydepunkter. Da disse låtene kom, steg stemningen merkbart. Publikum sang høyere, flere never fant veien til værs, og foran scenen var det liten tvil om at dette var låter mange hadde ventet på. Bandet svarte med ekstra glød, og samspillet mellom scene og publikum fungerte akkurat slik det skal på en festivaldag som dette.
Foto: June Jebet DeLenore, Rockman – Anthrax, Tons of Rock
Anthrax leverte en solid konsert fra start til slutt.
Ikke med de største overraskelsene eller den mest påkostede produksjonen, men med erfaring, spilleglede og et oppriktig ønske om å gi publikum en god opplevelse.
Det er kanskje ikke konserten jeg kommer til å huske aller lengst fra årets Tons of Rock, men det er heller ingen tvil om at Anthrax fortsatt er et bunnsolid liveband. De gjør det de alltid har gjort – og de gjør det fortsatt med en kvalitet som fortjener respekt.