Det er noe eget med å oppdage at norsk black metal fortsatt kan kjennes farlig, levende og relevant. Jordsjuk beviste nettopp det da de inntok Storm Stage på Tons of Rock.
Foto: June Jebet DeLenore, Rockman – Jordsjuk, Tons of Rock
Teltet var allerede godt fylt opp da bandet gikk på scenen, og flere fant veien frem mot scenekanten etter hvert som konserten tok form. Selv klarte jeg å kjempe meg helt frem til Vidar Langerud før første tone runget gjennom teltduken. Der ble jeg stående de tre første låtene, tett på både musikken og energien som strømmet fra scenen.
Foto: June Jebet DeLenore, Rockman – Jordsjuk, Tons of Rock
Jordsjuk åpnet med «Siste skanse» før de fortsatte med «Grovt skadeverk», og det tok ikke lang tid før publikum var med på notene. Lyden var krystallklar, kraftfull uten å bli grøtete, og lot de skitne riffene og de mørke stemningene få puste. Det er ikke alltid en selvfølge på festival, men denne ettermiddagen satt det som støpt.
Foto: June Jebet DeLenore, Rockman – Jordsjuk, Tons of Rock
Da «Parasitt» kom, merket jeg at noe løsnet ytterligere i publikum. Folk presset seg fremover, nevene gikk i været og responsen ble merkbart sterkere. Bandet virket samtidig å vokse med oppgaven. Det var den typen øyeblikk hvor scene og publikum smelter sammen til én levende masse, drevet frem av musikkens rå kraft.
Foto: June Jebet DeLenore, Rockman – Jordsjuk, Tons of Rock
«Til ettertids plage» traff minst like hardt. For meg personlig er dette en av bandets sterkeste låter, og live fikk den en ekstra dimensjon. Riffene bet seg fast, mens publikum svarte med en entusiasme som var umulig å ikke bli revet med av. Rundt meg begynte moshpiten for alvor å ta form. Jeg har alltid likt å se metalfans kose seg i kaoset, men er samtidig den første til å innrømme at jeg ikke er bygd for å bli kastet rundt der inne. Etter hvert trakk jeg meg ut på flanken, fant noen kjente ansikter og fortsatte konserten derfra.
Foto: June Jebet DeLenore, Rockman – Jordsjuk, Tons of Rock
Det ga meg samtidig et annet perspektiv på opplevelsen. Fra siden kunne jeg se hvordan Jordsjuk hadde full kontroll over teltet. Ikke gjennom store gester eller overdreven staffasje, men gjennom tilstedeværelse, selvtillit og sterke låter.
Foto: June Jebet DeLenore, Rockman – Jordsjuk, Tons of Rock
Da «Kollaps» satte inn mot slutten av settet, var stemningen på topp. Publikum svarte med kveldens kanskje sterkeste jubel, og bandet leverte med en autoritet som gjorde det umulig å se bort. Det var et av de øyeblikkene som minner oss på hvorfor norsk black metal fortsatt står så sterkt, både hjemme og internasjonalt.
Foto: June Jebet DeLenore, Rockman – Jordsjuk, Tons of Rock
Jordsjuk leverte en overbevisende opptreden uten svake punkter. Med god lyd, sterke låter og et publikum som var med dem hele veien, satt jeg igjen med en følelse av stolthet. Stolthet over bandet, over scenen de representerer, og over at norsk black metal fortsatt har så mye liv i seg.