Musikk

Fra traust start til svartmetallsk tyngde – Gehenna fant formen

Published

3 måneder ago

25. august 2026

Knut Eirik Myhre

Foto: Grim Lindberg, Rockman – Gehenna, Midgardsblott14.08.26

Denne saken er skrevet av Grim Lindberg

Gehenna på Midgardsblot, 14.08.26

Gehenna trenger ingen stor og grandios introduksjon. Dette bandet har satt sine markante spor siden midten på 90-tallet og har noen noen helt fantastiske skiver på samvittigheten. “First Spell», “Seen through the veils of darkness” og “Malice” er nok de skivene som har festet seg aller best, også blant fansen.

Dette er skiver fra prime time black metal æra og vil alltid stå høyt i kurs.

_{Foto: Grim Lindberg, Rockman – Gehenna, Midgardsblot}

I dag har de bestemt seg for å vise sitt grimme åsyn for de fremmøtte på Midgardsblot. Og det er tydelig at de har en nokså stor skare av fans. Det er et solid oppmøte av folk på gresset foran scenen som virker veldig utålmodige når de er bittelitt trege til å entre scenen.

Litt startproblemer med lyd i gitaren til å begynne med når de først kommer i gang, men det løser seg fort. Starten på konserten er nok kanskje litt i det trausteste laget, selv om bassist Svartalv gjør sitt for å please både fotografer og publikum. Men det kommer seg heldigvis også nokså raskt. Det samme gjør lyden.

Stemningen letter litt når “A witch is born” treffet folker der ute. Men det virker som det meste faller på plass fra låta “Angelwings and Ravenclaws”. Det virker som bandet får en slags forløsning unisont og det tror jeg også merkes for alle andre. Ikke så stivt og tilbakeholdent. Og da kan Gehenna være Gehenna.

Derfra og ut er det en en bra konsert. Det er seigt til tider, mye mid-tempo, slik skivene er. Og vokalen er som det man hører på skivene. Det er en distinkt vokal og den raspende vokalen er passe slørete til musikken.

Her får du en konsertopplevelse som bruker minimalt med lys, pyro og alle slags effekter. Det er nedpå, «in your face» og «what you see is what you get».

Det er ikke den konserten som biter fra seg eller kommer til å bite seg fast for all fremtid. Det er en helt ok konsert, ingen store overraskelser, ikke mye negativt å si, men heller ingen wow-opplevelse.

Jeg hadde konserten fra 1994 på Lusa Lotte i bakhodet før jeg kom, men det ble ikke en veldig god grunn for en sammenligning. Tid og sted og epoke er som fra en annen verden fra fordums tid som det så fint heter.