Musikk

Within Temptation på Tons of Rock: Mørke toner og menneskelig varme

Published

5 måneder ago

28. juni 2025

Foto: June Jebet DeLenore, Rockman – Within Temptation, Tons of Rock 2025

Denne saken er skrevet av Ingrid Annett Salomonsen

Fredagens opptreden av Within Temptation bød på mer enn mektig symfonisk metal. Det ble en kveld med blikk, flagg og følelsesmessige dybder som traff rett i både ryggmarg og hjerterot. Within Temptation leverte en konsert som var like politisk som poetisk, like omsorgsfull som kompromissløs.

Norsk flagg og krigsrop i mørk symfoni

Det begynte med et øyeblikk mange aldri vil glemme: Sharon den Adel entrer scenen med det norske flagget drapert rundt korsettet. Ikke påklistret. Ikke kalkulert. Bare ekte. Publikum svarte umiddelbart – ikke med vantro, men med varme.

_{Foto: June Jebet DeLenore, Rockman – Within Temptation}

Så satte de i gang: “We Go to War”, “Bleed Out”, “Faster”. De tre første låtene slo inn som en panserdivisjon av lyd, lys og uro. En perfekt åpning der flagget danset med Sharon, som en visuell bølge av respekt for landet hun sto i.

Styrke til Ukraina

Etter “In the Middle of the Night”, gikk Sharon frem mot publikum. Hun løftet armen og avslørte et malt ukrainsk flagg på underarmen – blått og gult, enkelt og tydelig. Hun sa:

“This song is for the people of Ukraine – for those who stand their ground when everything falls apart.”

“Stand My Ground” fikk ny kraft. Det ble ikke sunget – det ble følt. Publikum svarte med stillhet og hevede hender. Ikke en eneste tone føltes overflødig.

Verdensbildet – og et brutt paradis

Etterpå kom refleksjonen. Før “Paradise (What About Us?)” sa Sharon stille:

“The world right now… it’s not exactly a paradise.”

Med det som bakteppe løftet låta seg over festivalscenen og ble et større spørsmål – om hva som gjenstår når idealene brister. Hver tone bar alvoret med verdighet.

Respekt for tro – og personlig frihet

Da turen kom til “Don’t Pray for Me”, tok Sharon tak i nok et ømt punkt:

“I know religion is important to many. And I respect that. But please, don’t pray for me.”

Ordene falt som en bønn i seg selv – og like mye et grensesettende rop om selvstendighet. Låta kom som et ekko fra et sted dypt inne, og bandet leverte den med både styrke og presisjon.

Et værvarsel fra scenen

Etter “Wireless”, midt i denne tunge, intense reisen, kom et overraskende, varmt innslag. Sharon stoppet opp, smilte og så utover publikum:

“The weather is amazing tonight, isn’t it? Just… please remember to drink enough water, okay? We don’t want anyone passing out. And for those of you in front – the security guards have water if you need it.”

Den enkle omtanken fjernet all avstand mellom scene og publikum. Hun så dem. Hun brydde seg. Og i et øyeblikk var hun ikke et metal-ikon, men en venn i kveldssola.

Finale i flammer og jord

“Supernova”, “Lost” og “The Reckoning” fulgte tett og tungt, før “Mother Earth” bandt sammen trådene.

Within Temptation leverte ikke bare musikk denne kvelden. De leverte medfølelse, kampånd og menneskelighet. Fra flagg til refleksjon, fra svette metall-riff til vannflasker og varme ord. Med det norske flagget om livet, Ukraina på huden og omsorg i stemmen, ble Sharon den Adel en slags store-søster for et festivalpublikum i balanse mellom fest og ettertanke.