Sørstatslegendene ZZ Top leverte blytung bluesrock på OverOslo

Denne saken er skrevet av Tommy Lund Pettersen

ZZ Top, OverOslo, 18. juni 2026

De legendariske sørstatsrockerne ZZ Top topper torsdagen på OverOslo.

Konserten starter med en rask rocker, “Got Me Under Pressure». Bassist Elwood Francis har her en gigantisk bassgitar og gitarist og frontfigur Billy Gibbons spiller en fjong gitarsolo.

Glinsende jakker og lange skjegg bør bli mote snart, det passer i alle fall ZZ Top. En seigere “I Thank You” fremføres med grumsete vokal, fuzza gitar og bass. Det låter skranglete og tøft. Det ser også tøft ut med simultane gitarbevegelser. Det går sømløst over i “Waitin’ For The Bus”, som har et annet groove. Låta løftes av hvinende gitarsolo og fuzza bass.

Det blir stadig seigere. På “Jesus Just Left Chicago” går det nesten ikke fremover, så han hadde tydeligvis ikke noe hast. Trommisen, som er bandets gamle trommetekniker John Douglas, er tidvis like vill som The Animal, men spiller mer kontrollert.

Bare Billy igjen fra det originale bandet, men han har alltid vært sjefen. Når bandet endelig spiller en låt flertallet blant publikum kan, blir det god stemning på Grefsenkollen “Gimme All Your Lovin’” er en tøff og fengende rocker. Riffet er kjempetøft og glimrende som utgangspunkt for litt gitarlek. De følger på med en kort og frisk “Pearl Necklace”.

“I’m Bad, I’m Nationwide” er skikkelig seig, grim sørstatsblues. “I Gotsa Get Paid» låter som blues både i vokal og gitar, men det er fuzza tøft. Gitarsolo og showing hever låta. De introduserer “Sixteen Tons” som en countrylåt, men den høres ut som typisk ZZ Top. Det er nesten mer gitarsolo enn låt. “Cheap Sunglasses” er en grom rocker der gitarleken blir så seig at det stopper opp, ellers er det godt trøkk her.

Det er så massive gitarvegger at vokalen drukner under “Just Got Paid”. Det blir mye bluesgitar og lite melodi. Det låter tøft, men blir fort for mye. Jeg tror ikke de får like mange nye fans etter kveldens konsert som etter den på Tons of Rock for et par år siden. Til det har det vært litt for mye bluesgitar, og for få kjente låter.

De tar litt igjen med “Sharp Dressed Man». Publikum synger refrenget. Bandet har bra benbevegelser på «Legs». Kneskjelvinga er rene Elvis. Bandet stiller med rosa plysjbass og gitar, men ikke spiller så kosete rock. Bra driv, minner om tittellåta til Miami Vice i rytmen, men med fuzzvegger og Gibbons sin raspete vokal.

Fra første plata til ZZ Top kommer “Brown Sugar”. Etter en rolig og seig start, der publikum klapper med, går låta over i hard bluesinspirert rock.

Bandet avslutter hovedsettet med “La Grange”. Det er heftige gitarvegger. Francis hopper rundt på scenen mens han drar et av tidenes tøffeste bassriff. Billy leker seg med gitaren. Med såpebobler fra scenen viser de en litt tøysete side.

Etter en kort pause synger bassisten “Thunderbird”. Han har ikke like god stemme som Billy, men det er ikke krise. Mulig at dette er kjent for de innvidde, men for meg blir dette en overdose fuzza bluesgitar. Dette går rett hjem hos fansen, men halve amfiet har dratt hjem innen bandet er ferdige. De hadde nok, som meg, forventet mer rock’n’roll og mindre blues. Bandet spiller bra, men de kunne nok variert settet litt mer.

28. juni er bandet tilbake i Norge, denne gang Sverresborg Museum i Trondheim.

Var du på konserten?

Skal du på konserten i Trondheim?

Opplevd bandet live tidligere?

Del dine i kommentarer, bilder og filmklipp på Rockman facebook tilhengerside ( her )