Nyheter

Når helvete åpner seg: – Deicide leverte brutalitet og moshkaos

Published

2 timer ago

9. april 2026

Knut Eirik Myhre

Foto: Grim Lindberg, Rockman - Deicide på Inferno Metal Festival, Rockefeller 05.04.26

Denne saken er skrevet av Grim Lindberg

Inferno Metal Festival, Rockefeller, Oslo 5. april 2026

Infernofestivalen 2026 får også besøk av et mildt sagt notorisk band som har en haug med historie som strekker seg fra interne intriger, forbud i øst og vest, søksmål, protester av både religiøse, politiske og dyrevern-organisasjoner, arrestasjoner og til og med bombe “angrep”.

Dette er ingen ringere enn Deicide.

_{Foto: Grim Lindberg, Rockman – Deicide, Inferno Metal Festival}

Og i front står det stødig en kar med Glen Benton. Et meget velkjent navn som har stått i vinden flere
ganger for sine uttalelser. Og ikke minst kjent for å svi-merke seg selv med et opp-ned kors i pannen.

Deicide er nok et band fra 80-tallet. Inferno huser i år mange band fra back in the day. Og for de som har fulgte med bandet vet at Deicide har vært kompromissløse fra første øyeblikk. Det går igjen i tekstene, fremføringen og ikke minst lyden på skivene fra begynnelsen.

Jeg vil si at Legion (1992) skiva er Deicide sin absolutte beste skive. Den har alt og det mangler ingenting. Og det skal sies at undertegnede er veldig spent på Deicide anno 2026.

I år står de altså på scenen her i Oslo. Glen Benton, Steve Asheim, Taylor Nordberg og Jadran Gonzalez.

Og det låter umiskjennelig Deicide fra første øyeblikk. Det har ikke forandret seg på en flekk og det kan være både en velsignelse eller en forbannelse.

Det finnes ikke et snev av tvil om hva som venter deg når Benton og co står på scenen og deler ut den ene kjente låten etter den andre. Og det er mange som har møtt opp for å se Deicide.

Det er smekk tett over alt og det tar ikke lange tiden før det braker løs i publikum med det som kanskje kjennestegnes mer i death metal sjangeren enn i black metal. Det er moshpiten. Og det renner folk over inn i fotopit’en, én etter én som glir over hodene på alle sammen. Ingen skal si at Deicide ikke er erfarne og ikke håndterer scenen, men det er tidvis monotont selv om lyden og iveren på scenen er god.

Det som sitter igjen aller best fra denne kvelden er de bastante basstrommene til Steve. Det er på en måte varemerket til Steve og det sitter som støpt. Det du får servert er ikke en kveld med prat og pjatt, men et ganske nøkternt band som bringer en vegg av lyd, intense trommer og Benton’s mørke death metal vokal samt de skrikene som raller rundt veggene.

Ellers er det aggressivt, det er voldsomt og det forventes når et band av denne kaliberen står på scenen. Men toget har forlatt perrongen for min del når det kommer til liveopptredener fra Deicide. Jeg har alltids skivene jeg kan trekke frem ved behov.

Kveldens setlist:

01: When satan rules his world
02: Bastard of christ
03: Carnage in the temple of the damned
04: Behead the prophet – no lord shall live
05: Bury the cross… with your christ
06: Once upon the cross
07: From unknown heights you shall fall
08: Sacrificial Suicide
09: Holy deception
10: Serpents of the light
11: Forever hate you
12: Satan spawn the caco daemon
13: Sever the tongue
14: In hell I burn
15: They are the children of the underworld
16: Scars of the crucifix
17: Dead by dawn
18: Deicide
19: Lunatic of god´s creation
20: Homage for satan