Musikk
Festivalrapport: Høydepunkter fra årets We Låve Rock Festival 2025
Denne saken er skrevet av Merete Byre-Haakensen
We Låve Rock er en organisasjon som jobber for progrock og rock i Norge, og som organiserer konserter innen sjangeren, og i tillegg arrangerer de denne årlige festivalen som ble arrangert for første gang i 2013. Festivalen har etablert seg som en viktig møteplass for prog-entusiaster. U.t deltar for 3.år på rad, men fikk dessverre bare med seg den første kvelden.
To av kveldens tre band, The Windmill og MEER, var jeg også så heldig å få oppleve under den aller siste Night of the Prog-festivalen på Loreley i Tyskland i fjor sommer. The Windmill, der «festivalgeneral» Morten Clason selv spiller, startet fredagskvelden. I kveld stilte de med sin faste besetning, dvs Stig Andre Clason (gitar), Erik Borgen (vokal og gitar), Jean Robert Viita (keyboards), Arnfinn Isaksen (bass) og Nils Harsem (slagverk) i tillegg til allerede nevnte Morten Clason. De feirer sitt 25-årsjubileum i år og markerte dette med å spille en episk komposisjon fra hver av de 4 utgivelsene sine. Dette utgjorde nesten 2 timer med klassisk progressiv rock! Vel gjennomført!
Setliste: A day in a heroes life, The Gamer, The Tree, Fear. Les også: Siste akt for «Night Of The Prog»
Det andre bandet som entret scenen denne fredagskvelden, var Bresk. Utover å ha hørt på konseptalbumet de har gitt ut, «A journey through the life of Peder Balke 1808-1887», var dette et nytt bekjentskap for undertegnede. Men du verden for en konsert de bød på! Instrumentaltrioen fra Eina på Vestre Toten fikk i alle fall min rockefot til å groove noe kolossalt! Trioen består av tre blad Narum, et ikke helt ukjent navn i den norske musikkverdenen: Lars Christian på keyboard, sønnen Peder på slagverk og bror/onkel Jon Anders på bassgitar. Og jeg kan love at det lød skikkelig fett!
Med unntak av låta «Vardøger», som er en cover av Eddy Zoltan sin låt fra hans skive fra syttitallet, spilte Bresk bare egne låter, noen fra debutskiva og noen nye, ifølge Lars Christian. Han forteller også at Eddy Zoltan var spillelæreren hans en gang i tida og at låta er hyllest til han. Nye låter betyr jo sannsynligvis at det er nye utgivelser på gang, noe jeg virkelig håper, for dette er et band jeg akter å høre mer på, og aller helst live, for det var en forrykende opplevelse!
Setliste: Fanfare. Sailing the Northern Coast. Train to Transylvania. The Revolution of 1848. Balkeby. The fire. The End. Hangin`out with the King. Vardøger. The Lynx.
Headliner og siste band ut denne fredagskvelden i Asker kulturhus, var ingen ringere enn MEER. De har nesten blitt det reneste husbandet på festivalen, for dette var 4.gang de spiller her, så vidt jeg fikk med meg! Og at de er publikumsfavoritter, er det ingen tvil om! De leverte et helt rått show under «Night of the Prog» og jeg tror de sanket adskillige utenlandske fans på den opptredenen. Jeg er også ganske sikker på at noen av dem var til stede i Asker i kveld.
En av tingene jeg tror mange elsker med dette bandet, er samspillet mellom søsknene Knut og Johanne Margrethe Kippersund Nesdal på vokal. De er virkelig vokalister man legger merke til begge to. I kveld sto det kun en vokalist på scena, nemlig Johanne. Hun kunne fortelle at bror Knut jobber på teater i Trondheim og av den grunn ikke kunne være tilstede. Takk og pris er det ingen tvil om at Johanne er fullt kapabel til å bære oppgaven alene, selv om vi gjerne skulle hatt begge der.
Hun har en tilstedeværelse og kontakt med publikum som gjør henne til en naturlig frontfigur. Hennes kraftfulle, varme og til tider sårbare stemme er helt unik. Og når stemmen hennes topper den eminente gjengen med musikere som MEER består av, så blir det en nydelig opplevelse. I kveld spilte de låter fra alle sine tre utgivelser: MEER (2016), Playing House (2021) og Wheels Within Wheels (2024).
De spilte også flere låter der Knut til vanlig er «primærvokalist», og det hørtes ikke ut som dette var noen utfordring for Johanne. Dessverre var de til tider ganske uheldige med lyden, som delvis fallt ut i korte perioder, men jeg syns de tok dette sporty og med et smil. Og publikum elsket det de fikk høre uansett, var mitt klare inntrykk. Det er vel fjerde gang jeg opplever dem live nå, og dette er kanskje ikke favorittkonserten min, men MEER leverer alltid på et høyt nivå, det er helt sikkert. For de som ønsker å oppleve MEER live på hjemmebane, er det ivertfall en mulighet den siste helga i august i år. Da arrangerer nemlig bandet sin egen progfestival sammen med Hamar Teater, og der kan du oppleve band som Quantum, Infringement, Mesa Verde og The Windmill, for å nevne noen.
Kveldens MEER besto av Johanne Margrethe Kippersund Nesdal (vokal), Eivind Strømstad (gitar), Ole Gjøstøl (tangenter), Morten Strypet (bass), Mats Lillehaug (slagverk), Åsa Ree (fiolin). Marius Westling var også denne gangen vikar på bratsj for Ingvild Nordstoga Eide.
Setliste: To what end. Lay it down. Come to light. Golden Circle. You were the drum. Chains of changes. Solveig. Hello. Sorry for the kiss. Something in the water. Honey. Today Tonight Tomorrow. Take me to the River. Valentina. Picking up the pieces. Beehive.
Trykk her for den store festivalguiden 2025
Trykk her for stor guide over norske aktive rockeband
Var du på festivalen?
Opplevd noen av bandene live tidligere?
Del dine kommentarer, konsertbilder og filmklipp på Rockman facebook (her)
