Connect with us

Musikkomtaler

Exile On Main Street at Notodden!

Published

on

Under årets Notodden Blues Festival som gjennomføres i perioden 31. juli – 3. august blir det gjennomført årets feteste «The Rolling Stones happening» (bortsett fra Stones sin egen 14 On Fire Tour). Den amerikanske supergruppen Royal Southern Brootherhood skal gjennomføre en egen konsert kalt «Exile On Royal Street» der konseptet med denne konserten er å ta for seg The Rolling Stones mesterverk album «Exile On Main St.» låt for låt som ble utgitt i 1972 og som av mange er kåret til et av musikkhistoriens sterkeste albumutgivelser. Use this google translate button to read this review in your language:


 

 

» Exile On Main St.» ble innspilt i perioden juni 1969 – mars 1972 og utgitt som et dobbelt vinylalbum 12. mai 1972. Albumet inneholder låtene (side 1): 1. «Rock Off», 2. «Rip This Joint», 3. «Hip Shake», 4. «Casino Boogie», 5. «Tumbling Dice». (side 2): 1. «Sweet Virginia», 2. «Torn & Frayed», 3. «Black Angel», 4. «Loving Cup». (side 3): 1. «Happy», 2. «Turd On The Run», 3. «Ventilator Blues». 4. «Just Wanne See His Face», 5. «Let It Loose». (side 4): 1. «All Down The Line», 2. «Stop Breaking Down», 3. «Shine A Light», 4. «Soul Survivor».

(trykk på låt-navn ovenfor for å lytte til de enkelte låtene)

«When «Exile On Main St.» came out it didn’t sell particularly well at the beginning, and it was also pretty much universally panned. But within a few years the people who had written the reviews saying it was a piece of crap were extolling it as the best frigging album in the world.» – Keith Richards

«Exile On Main St.» var The Rolling Stones 13 studioalbum utgivelse. Stones var på denne tiden allerede blitt verdensstjerner og solgte enorme volumer av sine plateutgivelser. Albumet var en oppfølger til det kommersielle megasuksess albumet «Sticky Fingers» som ble utgitt 23. april 1971 og solgte blant annet til 3 x platina i USA. Inntektene strømmet inn i store mengder på et tidspunkt der britiske myndigheter hadde et idiotisk skattesystem der artister med stor suksess, slik som The Rolling Stones, måtte betale ca. 90 % i skatt av sine inntekter. Som en følge av sin suksess og enorme inntekt la The Rolling Stones seg også til et enormt forbruk. Det idiotiske skattesystemet med den ekstremt høye %-vise skatteandelen hadde de ikke fått med seg. Dermed sto de plutselig i enorm skattegjeld til sitt hjemland. og hadde ingen annen mulighet en å «rømme» landet for å unngå konkurs og bosatte seg som» skatteflyktninger » i Frankrike. Mick Jagger slo seg ned i Paris med sin nye kone Bianca , og gitarist Keith Richards leide en villa, Nellcôte , Villefranche -sur-Mer , i nærheten av Nice. De andre medlemmene bosatte seg i Sør-Frankrike.

The Rolling Stones (1972) fra venstre: Charlie Watts, Mick Taylor, Mick Jagger, Keith Richards, Bill Wyman

 

Tiden i Frankrike skulle vise seg å bli en enorm kreativ periode for bandet. Keith Richards som på denne tiden var tungt rusavhengig av bl.a. heroin arbeidet «døgnet rundt» stort sett i en «evig rus», men med en enorm kreativitet og skaperevne. Richards leide huset Villa Nellcôte i perioden april 1971 – mars 1972.

Huset som nærmest er et lite slott (bilde ovenfor), ligger i den nydelige lille vakre byen Villefranche-sur-Mer i Sør-Frankrike i nærhet av byen Nice. Huset har også historikk «hengende i veggene» ved at stedet ble okkupert som lokalt hovedkvarter for tyske Gestapo under 2. verdenskrig. Huset ble bandets samlingsplass under innspilling og opphold i Frankrike. I kjelleren ble det  etablerte et provisoriskt studio som videre ble tilknyttet bandets mobile opptaks-lastebil. Sistnevnte var forøvrig også verdens første mobile lydstudio som senere også ble utlånt til bl.a. Deep Purple, Led Zeppelin, Bob Marley, Bad Company, Status Quo.

Medlemmene av The Rolling Stones som på denne tiden besto av Keith Richards (gitar, vokal), Mick Jagger (vokal, munnspill, gitar), Mick Taylor (gitar), Bill Wyman (bass) og Charlie Watts (trommer) kom og gikk til «hovedbasen» Villa Nellcôte nærmest slik det passet for hver enkelt. Dermed ble det også en slags enorm «skattekiste» full av musikalske «løse tråder» som de etter oppholdet i Frankrike tok med seg til det legendariske lydstudioet Sunset Sound i Hollywood, California og ferdigstilte sitt mesterverket.

«The song «Happy» was something I did because I was for one time early for a session. There was Bobby Keys and Jimmy Miller. We had nothing to do and had suddenly picked up the guitar and played this riff. So we cut it and it’s the record, it’s the same. We cut the original track with a baritone sax, a guitar and Jimmy Miller on drums. And the rest of it is built up over that track. It was just an afternoon jam that everybody said, ‘Wow, yeah, work on it'». – Keith Richards

Det er derfor ikke et hvilket som helst album som bandet Royal Southern Brotherhood skal fremføre under årets Notodden Blues Festival, men så er jo heller ikke Royal Southern Brotherhood et hvilket som helst band. Cyril Neville (vokal, perkusjon), kjent fra soul/funk/rhytm & blues supergruppa Neville Brothers, Devon Allman (gitarist og vokalist), som er sønn av legendariske Gregg Allman (The Allman Brothers Band), Miko Zito (gitar) som bl.a. har blitt nominert til Blues Music Award med sitt album “Gone To Texas” i klassen for beste Rock Blues Album Of The Year i 2012, Grammy vinner Yonrico Scott (trommer) som har vært en mangeårig medlem av The Derek Truchs Band og Charlie Wooton (bass). Under Notodden Blues Festival har de også invitert med seg de norske artistene Reidar Larsen og den spennende upcoming blues/rock bandet Pristine.

Dette kommer til å bli et fyrverkeri av en Rolling Stones festaften du sent vil glemme!

Kunne du tenke deg gratis festivalpass og/ eller fete signerte album?

For å stemme frem dine favorittartister + delta i årets feteste Notodden Blues Festival konkurranse: trykk her >

Continue Reading
3 Comments

3 Comments

You must be logged in to post a comment Login

Leave a Reply