Musikk

Enslaved på Inferno: – Øyeblikkene der alt klaffet ble ren magi

Published

3 timer ago

6. april 2026

Knut Eirik Myhre

Foto: June Jebet DeLenore, Rockman – Enslaved, inferno Metal Festival, 4. april 2026

Skrevet av June Jebet DeLenore

Inferno Metal Festival, Rockefeller, Oslo 4. april 2026

_{Foto: June Jebet DeLenore, Rockman – Enslaved, Inferno 2026}

Når Enslaved entrer scenen, er det aldri bare en konsert – det er en reise gjennom både lydlandskap og historie. Med røtter dypt forankret i norsk black metal, men med blikket rettet mot det progressive og utforskende, har bandet i over tre tiår utfordret grensene for hva ekstrem metal kan være.

Enslaved leverer en teknisk bunnsolid konsert, der samspillet fremsto med imponerende presisjon fra start til slutt. Åpningen med «Homebound» og «Forest Dweller» etablerte raskt kveldens lydlandskap – massivt og detaljrikt.

Under «Sequence» løftet den rene koringen uttrykket til noe nesten sakralt – et svevende, vakkert lag som imponerende balanserte det harde og det melodiøse på imponerende vis.

Her viste bandet virkelig sin styrke i å skape dybde og rom i lydbildet.

Likevel var det en viss avstand mellom scene og sal store deler av kvelden. Mellom låtene ble lyset skrudd opp, og den litt småkleine praten og stadige oppfordringene til publikum brøt opp flyten. Det føltes til tider som bandet jobbet for å få publikum med seg – uten helt å lykkes i å skape den kontinuerlige intensiteten som musikken i seg selv legger opp til.

Men så, under «Havenless», løsnet det. Publikum svarte med tydelig chanting, og låta fikk strekke seg ut i en mer organisk, nesten jam-aktig avslutning. Her oppsto det etterlengtede samspillet mellom band og sal – et øyeblikk der energien fløt fritt begge veier, og konserten virkelig levde.

Det visuelle uttrykket understøttet bandets karakteristiske spenning mellom det jordnære og det kosmiske. Scenebildet vekslet mellom projeksjoner av det uendelige universet og mørke, tette skoger – som en visuell parallell til musikkens pendling mellom det mytiske og det eksistensielle.

Når dette spilte sammen med låter som «As Fire Swept Clean the Earth», «Fenris», «Isa» og avslutningen «Allfader», var det glimt av den helhetlige opplevelsen Enslaved er i stand til å skape på sitt beste.