Eksklusivt intervju: John Myung – «The Silent Man» i Dream Theater

Denne saken er skrevet av Merete Byre-Haakensen

Click here to read this interview in English

Da redaktøren min ga meg sjansen til å lage et intervju med en av gutta i Dream Theater, nølte jeg ikke!

Dream Theater har spilt en stor rolle i mitt musikalske liv siden jeg var 20 år gammel, tilbake i 1992. Det var da jeg først hørte dem og deres legendariske album, «Images and Words», og verden ble aldri den samme etter det!

Dette intervjuet gjenspeiler hvilken innvirkning bandet har hatt på meg, og den store respekten jeg har for disse gutta, og det var viktig for meg å uttrykke det direkte til den jeg skulle intervjue. Når ville jeg noen gang få denne sjansen igjen?

Aldri! Dette var en «once in a LIVEtime»-mulighet!

Da det viste seg at intervju-objektet var John Myung, ble jeg veldig glad! «The Silent Man» i bandet. Den fantastiske tekniske bassisten! Den alltid så ydmyke og private John! Jeg følte meg glad for å få denne sjansen, se om jeg kunne få han i tale!

Klokken var kanskje ikke «6:00» – «Six o`clock on a Christmas Morning», men på slutten av intervjuet fant jeg faktisk ut at John hadde gjort intervjuet «sitting in his car»! Han skulle møte resten av bandet for en øving. Men det var etter at vi hadde snakket i omtrent en halv time. Tenk at jeg skulle oppleve det!

M: Hei John – står til?

J: – «Bra, hva med deg?»

M: Jeg har det bra, takk. Jeg vil starte med å si at det er en stor ære for meg å snakke med deg og gjøre dette intervjuet. Og bare for å gi deg en rask introduksjon av hvem jeg er: Jeg heter Merete og representerer Rockman, et rockemagasin i Norge.

Jeg var på min første Dream Theater-konsert i Oslo i 1993 og har vært «along for the ride» siden, og jeg er en stor fan av dere.

J: – «Wow, takk!»

M: Jeg går rett på første spørsmål: Dere skal spille på flere europeiske festivaler denne sommeren. Tons of Rock i Norge er en av dem, og det er andre gang dere deltar her. Hva ser dere mest fram til på denne sommerturneen?

J: – «Vi gleder oss til å møte fansen vår! Vi har satt sammen et fantastisk show, og vi er faktisk bare en uke unna vårt første show på The Met, Philadelphia, den 7. februar! Det sammenfaller med utgivelsen av den nye plata, «Parasomnia». Vi gleder oss virkelig til å vise hva vi har satt sammen til live-showene.»

M: På denne sommerturneen, kan vi forvente at dere spiller flest spor fra det nye albumet, eller vil det bli både ny og gammel musikk?

J: «Det vil helt sikkert være et par spor fra den nye platen, men det kommer til å bli en del gamle sanger også. Det kommer rett og slett til å være en variert blanding med nytt stoff og gammelt stoff.»  

M: Litt som på 40-årsjubileumskonserten? Jeg var på plass i Oslo Spektrum i november i fjor og det var en fantastisk konsert!

J: – «Takk skal du ha! Jeg tror nok at settet vil endre seg noe, men det blir uansett morsomt å reise tilbake til Europa. Vi har ikke spilt i Amerika ennå, men starter nå snart. Mye av settet er uendret, den eneste forskjellen er at vi inkluderer noen flere sanger fra den nye platen, i tillegg til noen eldre låter som vi ikke har spilt på en stund, og noen få som vi aldri har spilt live. Så det blir litt av en reise med sanger vi pleide å gjøre, sanger vi aldri har gjort og nytt materiale fra det nye albumet vårt, «Parasomnia».»

M: Gleder meg til det! Så hvordan opplever du å spille konserter på store utendørsscener og festivaler kontra innendørskonserter? Er det en stor forskjell?

J: – «Innendørs har man ikke så mange bekymringer, det er langt flere utfordringer når man spiller utendørs, f.eks om været vil samarbeide eller ikke. Og jeg synes det er litt mer lydmessig utfordrende også. Showene vi har ute er ofte foran store folkemengder, og det er noe eget å spille foran mange tusen mennesker på store utendørsfestivaler som virkelig rører deg.

Det er rett og slett veldig sterkt å spille foran så mange mennesker. Innendørskonserter er litt mer typisk for et Dream Theater-show der produksjonen spiller en stor rolle, og det er et mer kontrollert miljø. Det er fint fordi du ikke trenger å bekymre deg for om det kommer til å regne eller ikke, så begge har sine fordeler og ulemper. Du vet, ingenting slår å være en del av virkelig gode festivaler om sommeren.

Det er en veldig morsom ting å gjøre, spesielt viss været samarbeider. Men det er veldig annerledes også på den måten at når du spiller på utendørsfestivaler er det ikke nødvendigvis bare «vårt» publikum som er der, folk er der for å se en haug med andre band også, så det er veldig utfordrende. Men det er fint å bli utfordret på den måten faktisk. Det presser deg virkelig. Så det er godt å kunne gjøre begge deler. Vi setter pris på det faktum at vi faktisk kan gjøre begge deler.»

M: Å være konsertfotograf og journalist er noe jeg gjør på fritiden. Til daglig jobber jeg som psykiater, og det er kanskje derfor jeg har lagt merke til at mange av sangene deres gjennom den lange karrieren til bandet har psykisk helse som tema, for eksempel «Panic Attack» og «These Walls», eller «The Answer Lies Within», «Take the Time» osv. Og nå slapp dere et helt nytt album den 7. februar.

Når man ser på albumtittelen, «Parasomnia», og titlene på låtene, ser det ut til at denne skiva har vårt mentale liv som hovedtema også. Er psykiske problemer noe dere, som enkeltpersoner eller som band, er opptatt av eller er det mer et generelt tema i tekstene, noe som er naturlig å skrive om fordi det angår oss alle?

J: – «Når det gjelder «Parasomnia» så tror jeg inspirasjonen John hadde sprang ut fra bandnavnet vårt – Dream Theater. Å lage et album om drømmer, den ultimate tilstanden, kunne være et interessant sted å være, tekstmessig, så vi måtte gjøre research og begynne å lese oss opp på endrede drømmetilstander, historier…. Du skjønner? Alt finnes på en måte dokumentert og som faktakunnskap ute der.

Det finnes mange historier som folk har skrevet som omhandler at de har vært i en drømmetilstand. Det er som et alternativt rom, et alternativt tankesett, en alternativ virkelighet, og noen av historiene er faktisk ganske fengslende. Så jeg tror hva gjelder temaet, så var det veldig interessant for John, og det ga grunnlaget for den lyriske retningen til albumet.

Og vi syntes det var et bra oppspill til navnet vårt, til Dream Theater, og musikken vår strakk seg på en måte mot den typen rom også, så vi syntes temaet var en god bærer av den konseptuelle ideen, i hvert fall for denne platen.»

M: Og nå rett til et spørsmål jeg vet at alle våre lesere lurer på: Hvordan er det å ha Mike Portnoy tilbake bak trommene? Har dette brakt ny inspirasjon, ny kreativitet inn i bandet?

J: – «Ja, det har det! Nå er litt som om vi skriver sanger slik vi pleide å gjøre! Vi tar oss god tid slik at alle er fornøyde. Du vet, noen sanger skrives raskere enn andre, mens mer utfordrende sanger som eposene på plata definitivt trenger litt mer tid og omtanke.

Noen ganger flyter ting og noen ganger ikke. Noen ganger tar det oss noen dager å komme oss ut av visse økter. Vi kan spille inn og prøve ut ting, og så komme tilbake og prøve noe annet. Mye av det handler på en måte om å utfordre hverandre og utfordre oss selv slik at vi virkelig er fornøyde med det vi lager, vi går ikke på akkord med noe. Og det fine er at vi tar oss god tid, slik vi pleide å gjøre tidligere, vi forhaster oss ikke med noe. Vi går videre når det er riktig, når bandet føler at det er riktig, det er veldig viktig.

Under innspillingsøktene bruker vi kanskje Zoom, så hvis James ikke er der fysisk, kan han fortsatt koble seg på studioet via Zoom. Vi har kameraer og alt. Så det er ett eksempel på at teknologi gjør ting litt enklere for oss. Alles meninger er virkelig viktige, og det utgjør virkelig en stor forskjell på denne platen. Det er det å være i et band handler om. Du må være i stand til å sette pris på hverandre og kjemien vi har, og å ha Mike tilbake i bandet gjør at vi virkelig er på et veldig bra sted akkurat nå.»

M: «Og jeg kunne merke at på konserten jeg var på i Oslo i november, virket dere så glade, alle sammen, glade for å være sammen og spille igjen.»

J: – «Ja, det er flott å spille med vår gamle trommeslager tilbake i bandet, for det er som jeg husker det fra da vi først begynte å spille, og når du fjerner deg fra det, når du….. Jeg mener, det var alt jeg visste om, og jeg tror at når du går inn i noe sånt og du ikke har noe å sammenligne med, så tror jeg det er naturlig at du tar ting for gitt, tingene ordnet seg bare. Så etter at Mike dro hadde vi flere trommeslagere, og det var da jeg innså at ikke alt var akkurat som jeg trodde, du vet, det var annerledes.

Alle har sin unike stil, så det at Mike er kommet tilbake i bandet, gir oss større følelse av takknemlighet for det vi hadde, og det faktum at vi fikk oppleve hvordan det var uten ham og det faktum at han er tilbake nå, det får deg til å sette mer pris på bandkjemien og sette mer pris på det vi hadde.»

M: Å ha ham tilbake, har det vært som om han aldri har vært borte?

J: – «Jeg tror det er litt av begge deler, og kanskje bedre, fordi alt har den flyten som det hadde i begynnelsen, som jeg husket, du vet, kjemien vi hadde, men jeg tror at etter alt vi har vært gjennom som en gruppe, så er det nå en dypere forståelse av hva som skjer, og jeg tror at alt spiller en rolle i å hjelpe deg til å bli bedre som musiker. Alle er bare veldig bevisste, og detaljene alle legger inn, det bygger virkelig opp under hva dette bandet er. Vi har gjort dette en stund, det er en av fordelene med å ha denne opplevelsen at vi får se tilbake og forstå hva som fungerte og hva som ikke fungerte og så ta alle tingene som fungerer og alle tingene du elsker og bruke det der vi er nå for å gjøre dette så bra som mulig.

Det er bare flott. Vi har en fantastisk kjemi, og vi har også fantastiske mennesker som jobber for oss, også på det kreative nivået. Vi har vårt eget studio. Så vi er egentlig bare en del av en en stor kjede. Og den er veldig viktig å ha. Det er så vanskelig å gjøre fremgang hvis kjeden du er en del av ikke er god.»

M: Musikken deres har hatt stor innvirkning på meg personlig. «Find all you need in your mind if you take the time», har vært et slags livsmotto siden jeg først hørte «Take the time». Det har vært den ene setningen jeg minner meg selv på når det er tøffe tide, og dette er kanskje litt morbid (ler), men jeg har fortalt mannen min at dette skal stå på gravsteinen min en gang i framtida.  Så Dream Theater har betydd mye for meg, og for andre også. Så jeg lurer på: får dere mange historier som dette fra fans over hele verden?

J: – «Wow, det er ganske heftig å snakke om (fniser), alvorlige ting som det. Jeg tror vi definitivt har fans som er lidenskapelige, som har vært med oss hele veien, men når det gjelder historien din, er det den første av sitt slag så langt. Hvis fans er veldig lidenskapelig opptatt av bandet og forteller sine erfaringer, hvor mye det hjelper dem, er det virkelig flott å høre fordi jeg tror det er det musikk er til for.

Jeg tror det er hensikten, det er en flott måte å få deg nærmere der du ønsker å være, kontra der du ikke vil være, så det er … Jeg vil ikke gå utenfor temaet, men jeg forstår deg, jeg relaterer virkelig til den typen følelser fordi bandet Rush hadde den innvirkningen på meg. Jeg setter stor pris på det de har bidratt med til verden, til samfunnet, med musikken og tekstene og sånt, så jeg identifiserer meg med det du delte med meg her. Så takk, det er flott å høre!»

M: Jeg trodde faktisk at dere fikk historier som lignet min fra fans over hele verden! Slike historier må i så fall ha en slags innvirkning på dere, som band, og på hvordan musikken blir til, hvordan musikken framføres?

J: – «Om noe så får det deg bare til å innse hvilken innflytelse du har og hvilken innvirkning musikk har. Så jeg tenker det er vårt ansvar å gjøre vårt beste. Det er det viktigste. Det er viktig fordi mange mennesker følger oss, og du vil ikke svikte dem, vet du.»

M: La meg spørre deg et litt mindre alvorlig spørsmål! Det virker for meg som om dere er i studio eller på veien mesteparten av tiden, så hva foretrekker du å gjøre når du har litt fritid? Hva gir deg energi til å fortsette å gjøre dette, år etter år?

J: – «Vel, jeg elsker det vi gjør. Jeg føler meg veldig takknemlig over det faktum at vi får spille de beste instrumentene og bruke det beste utstyret, og vi er på et sted nå hvor vi har råd til disse tingene, og det hjelper deg virkelig til å holde deg i gang. Når det gjelder det jeg gjør på fritiden min, vil jeg stadig utfordre meg selv musikalsk og forberede meg til neste live-arrangement eller studioopptreden, rett og slett fordi det er litt det som trengs.

Du vet, jeg kan ikke starte dagen før prosessen starter igjen. Vi snakker sammen og planter noen ideer og tanker om hva vi ønsker å oppnå neste gang. En god del av tiden går til å grave i det gamle materialet og friske det opp, slik at når det er på tide å bruke disse sangene, er det f.eks ikke så vanskelig å få opp hastigheten. Så det er en viktig ting jeg gjør hele tiden, øve og spille for å holde tritt med katalogen vår og gjøre mitt beste for å opprettholde en rimelig spillbarhet slik at musikken alltid er litt under fingrene mine, vet du. Og vi er så langt ute i karrieren vår på dette tidspunktet at det er mange låter og mye å holde tritt med. I tillegg vil man utfordre seg selv også, og kanskje bli påvirket av andre band.

Hele tiden vedlikeholde ved å spille og utfordre seg selv. Det er mye av det. Og bare det å være hjemme og tilbringe tid med familien min. Jeg elsker familien min, og vi har et hjem, og i et hjem er det alltid noe som må gjøres, så det er en balanse mellom å forbli kreativ, men samtidig ta litt mer del av hjemmelivet også, som du jo har savnet. Så det blir på en måte å jobbe for å finne en balanse mellom arbeid og privatliv, og når vi ikke er på turné er det veldig viktig.»

M: Du sa noe om band som har påvirket deg, og jeg vet at både Rush og Iron Maiden har vært store inspirasjonskilder, men er det noen av dagens band, nyere band, som har innflytelse på deg og som du hører på?

J: – «Jeg elsker «Death Cab For Cutie»! Jeg liker virkelig historiefortellingen i tekstene deres, og jeg synes de er et veldig flott band.

Jeg liker også «Deftones» veldig godt. Jeg synes musikken deres er veldig kraftfull, sangene er veldig tunge og drivende, og de har virkelig en unik stilistisk blanding skapt av elementer som de har inkorporert i lydbildet sitt. Jeg synes det er veldig kult. Dette er to band jeg hører på nå i tillegg til de klassiske favorittene jeg vokste opp med.»

M: Har du et favorittalbum eller en favoritt Dream Theater-låt?

J: – «Hvis jeg måtte velge en favoritt, måtte det være en grunn til det, og jeg tror jeg vil si at «Images and Words», albumet som satte bandet «på kartet», er av en slik betydning at jeg ville plassert den i den kategorien. Valget er basert på hva dette albumet gjorde for bandet, praktisk talt over natten!

Over natten ble vi kjent! Det var en ganske spennende tid og noe vi aldri hadde opplevd før. Når jeg ser tilbake, var det virkelig sterkt, det som skjedde med oss. Flott ting å oppleve!»

M: Siden jeg er fra Norge, kunne jeg ikke unngå å legge merke til at forsidebildet på «A view from the top of the World» er fra Norge, og dette gjorde selvfølgelig alle norske DT-fans veldig stolte. Men er det en spesifikk grunn til dette valget? Er det noen av dere som har norske forfedre, for eksempel?

J: – «Det var faktisk Hugh Syme, vår art director, som hadde denne ideen og som skapte dette albumcoveret. Da vi først så dette stedet, slo det meg ikke som et sted som faktisk eksisterte, men det fikk vi jo vite at det faktisk gjorde! Så dette var faktisk en idé som Hugh Syme kom opp med, ingen annen grunn.»

M: Så ikke noe vikingblod i noen av dere?

J: – «Nei, ikke som jeg vet om! Men du vet aldri!»

M: For å avrunde dette intervjuet, vil jeg bare takke deg og resten av gutta for den fantastiske  musikken dere skaper og deler med oss! Tusen takk, John, det har vært en fornøyelse og et priviligum å snakke med deg! Si hei til resten av gutta fra Norge, og vi gleder oss til å se dere igjen på Tons of Rock i sommer!

J: – «Tusen takk! Hyggelig å snakke med deg! Bye, bye!»

Dream Theater spiller på årets Tons of Rock under åpningsdagen onsdag 25. juni samme dag som bl.a. Muse, Electric Callboy, Powerwolf og Lorna Shore.

Sjekk siste video fra for låta «Midnight Messiah»:

Her kan du høre hele det nye albumet:

Les også: Dream Theater til Tons of Rock 2025

Les også: Dream Theater råsterke i Oslo Spektrum

Trykk her for festivalguiden 2025

Trykk her for å følge oss på Instagram

Klar for Dream Theater på Tons of Rock?

– Opplevd bandet live tidligere?

Del dine kommentarer, konsertbilder og filmklipp på Rockman facebook (her)