LP (long play) plater, opphavet til formatet for vinylplater, ble for første gang introdusert i 1948 ved det amerikanske plateselskapet Colombia Records (i dag eiet av Sony Music Entertainment). Formatet ble raskt vedtatt som det gjeldene og nye unike standardformatet for lagring og avspilling av analog og stereofonisk lyd. I begynnelsen ble platene produsert i skjellakk avspilt i hastighet 78 rpm og en begrenset spilletid på ca. 5 minutter.

Det store gjennombruddet kom ved trykking i vinyl der avspillingshastigheten ble satt ned til 33 1/3 rpm, noe som ga en spilletid pr. plateside på ca. 20 minutter og en formidabel forbedring av lydbildet ved avspilling. Ikke minst på bakgrunn av den parallelle teknologiske videreutviklingen av selve avspillingsutstyret som platespiller, forsterker, høytalere og overgangen fra mono (1 lydkanal/1 høytaler) til stereo ( 2 lydkanaler/ 2 høytalere). Overgangen fra produksjon av vinylplater fra mono til kun stereo ble gjennomført på slutten av 60-tallet. I denne overgangsperioden ble det ofte produsert parallelt både mono og stereoutgivelser av samme albumutgivelser.

The Beatles debutalbum «Please Please Me» som ble utgitt i 1963 og deres albumutgivelser frem til «The White Album» utgitt i 1968 ble for eksempel utgitt i både mono og stereoutgaver.

Et spennende klipp vedr. den unike The Beatles låta «A Day In The Life» fra et av tidenes mest unike album «Sgt. Pepper`s Lonely Hearts Club Band» utgitt i 1967:

The Beatles produserte i perioden frem t.o.m. «The White Album» alltid sine innspillinger i mono. Den videre produksjonen over i stereo overlot de forøvrig alt ansvar til deres geniale produsent Sir George Martin. De var først og fremst opptatt av å få alt 100 % i mono som var deres hovedformat og ikke så veldig opptatt av hvordan sounden ble på stereoformatet. – «Nå er produksjonen i mono klar, så da får du fikse den videre produksjonen over i stereo», var bandets typiske kommentar.

Mange, spesielt kanskje den yngre generasjonen, forbinder gjerne vinylformatet for noe sært, gammeldags og «utgått på dato». Noe nostalgiske greier som deres foreldre fortsatt går og prater om for å mimre om deres «fortapte» ungdomstid. Eller som står lagret på loftet, i skapet eller i kjeller som fedre og mødre konsekvent nekter å kvitte seg med. Der du vil få følgende følelsesladet svar om du drister deg til å spørre: «Er det ikke på tide å få kastet de der gamle plategreiene»? – «Er du f….stein rusk rivende gal menneske??? Mener du jeg skal kaste sjela mi??? 

Ikke så rart, vi snakker jo tross alt om selve «kulturskatten» og en viktig del av deres musikkarv. Personlige opplevelser og minner der musikken som regel alltid kan knyttes opp mot en eller annen hendelse som har hatt betydning for deres liv. Eller rett og slett sterke minner fra selve opplevelsen av å lytte intens til albumets innhold av fantastiske låter og komposisjoner fra unike ekte artister.

På tross av den teknologiske utviklingen gjennom flere tiår så har vinylformatet klart å stå i mot den ene nyvinningen etter den andre. Fra spolebånd, kassettbånd, digitalisering via CD, Minidisc, Mp3 og nå de senere år streaming via internett. Gjennom de 2 siste år opplever man faktisk at vinylplater har et markant oppsving i omsetningen både i USA og i Europa, en trend som viser seg også å fortsette i 2012. I tillegg viser også de totale salgstallene for 2011 at den negative trenden ved stadig synkende salgstall nå har snudd til en positiv utvikling. I USA viser f.eks. de totale salgstallene for 2011 + 0,2 % og en vekst for første gang siden 2004. Interessant er det også å registrere at salg av vinylplater i USA 2011 har økt med ca. +30 %. Vinylsalget utgjør alene mer enn 100 millioner dollar. Kilde: Trykk her >. Samme trenden finner vi også her hjemme i Europa og Norge. Økt etterspørsel for vinyl vil utvilsomt forsterke seg kraftig i årene fremover. Hvorfor? Svaret er egentlig veldig enkelt!

Selve lydkvaliteten og lydbildet ved avspilling av vinylplater gir et helt unikt lydbilde. Et lydbilde som gir deg «konsertfølelse» og nærhet til artistene. Det blir nærmest som å sitte i samme studio som artistene.

Er du en lydekspert så kan du forklare dette rent teknisk, men er du blant oss vanlige dødelige som bare nyter musikken, så er det bare å legge hode tilbake, lukke øynene og la ørene stå på «vidt gap». Da både hører og kjenner du forskjellen mellom analog og digitalt lydbilde. Det er mye bra som følge av teknisk utvikling og det er jo ingen som vil være foruten. Men det er en ting som ALDRI skulle vært oppfunnet, nemlig den j… spoleknappen. Spoleknappen kom med kassettspilleren og dermed kunne man spole frem og tilbake – frem og tilbake. Jo da, det var jo en flott greie for å kunne «hoppe» frem og tilbake blant albumlåtene, men det ødeleggende med dette var at hele den helhetlige lytteopplevelsen ble totalt ødelagt. En albumutgivelse er en «helhetspakke» som er gjennomtenkt og skapt ned til minste detalj av produsent og artist. Det er en «rød tråd» gjennom hele albumet. Det er selvsagt ingen tilfeldighet hvordan rekkefølgen av låtene er plassert på albumet. Alt har en sammenheng. Du vil selvsagt alltid finne dine favorittlåter på et album som du ønsker å høre gjentatte ganger, MEN skal du oppleve og ikke minst forstå artistens helhetlig åndsverk så MÅ du også spille igjennom de øvrige låtene og da i riktig rekkefølge slik artisten har lagt dette opp. Det er jo da du får den unike musikalske orgasmiske opplevelsen.

For hver gjennomspilling av albumet så vil du også oppdage stadig nye finesser og spennende musikalske opplevelser. Kall det gjerne en musikalsk skattejakt. Den j…. spoleknappen ødelegger nettopp alt dette. Setter du på en vinylplate så lar du denne spille, i alle fall hele a-siden eller b-siden. Du gidder ikke å hoppe opp og ned av stolen for å skifte låter. Dermed så «tvinges» du også til å høre HELE albumet som da gir deg den unike musikkopplevelsen.

Streaming av musikk via Spotify, Wimp osv. der du får tilgang til et enormt antall kataloger fra en masse artister er selvsagt en meget spennende nyhet. Ikke minst gir det deg en mulighet og tilgang for og «grave» i musikkhistorien å kunne lytte til masse musikk og gi deg spennende musikkoppdagelser. Men streaming er å konsumere musikk. Du vil ALDRI kunne få den samme unike opplevelsen ved streaming som du gjør ved å lytte til det samme albumet via vinylplatene.

Ubevisst eller bevisst så oppdager de fleste av oss nettopp savnet til å kunne få den optimale lytteopplevelsen via vinyl. CD, Mp3 og streaming generasjonen vil fremover også mer og mer gjøre seg de samme erfaringer. Derfor vil vi (tror jeg) litt frem i tid sitte igjen med 2 hovedformater, nemlig vinyl og streaming. Disse to formater vil dekke vårt behov for den maksimale musikkopplevelsen. «Konsumering» av musikk via streaming og intens dyptgående «konsertopplevelse» via vinyl. Kan vel ikke bli bedre enn dette?

Er du allerede en vinylelsker?

Del gjerne dine erfaringer, gode tips og råd til titusenvis av musikkelskere på Rockman facebook tilhengerside >