Musikk
Black Debbath ristet Rockefeller — Ønsket applaus med fuktig loff
Skrevet av June Jebet DeLenore
Akustisk aften på Rockefeller 24.09.25
Black Debbath inviterte til «en skånsom aften» på Rockefeller, men for de fremmøtte ble det alt annet enn skånsomt. Bandet leverte en kveld full av riff, satire og absurde innslag – akkurat slik vi har lært oss å forvente fra Norges fremste tungrockere med humoristisk slagside.
Fra første øyeblikk satte de tonen: Publikum blir instruert i at det er lov å klappe, men helst med dempet lyd – gjerne ved hjelp av et håndkle eller en fuktig loff fra baren. Knipsing var lov.
Med det var stemningen satt: Her skal det rockes hardt, men med en god dose selvironi.
Settet åpner politisk med «Problemer innad i Høyre», -Og for første gang noensinne, er denne låta relevant, smiler Egil lurt. Deretter smeller de til med «Dum Dum Minister» hvor de er både politiske og harselerende, på sitt eget tøysete vis. og «Legg monarkiet ut på anbud», får salen til å gynge før Egil Hegerberg plutselig virker på nippet til å gråte når han snakket om følelser og antydet at det kanskje finnes en bedre lille Marius.
Overgangen til «Jag är din Pojkvän, yeah» blir dermed både uventet og helt på sin plass. Setlisten er herlig krydret av både gamle og nye klassikere.
Publikum får både «Motörhedda Gabler», komplett med vind i håret, og «Striden om Ibsens møblement». Kveldens kanskje mest særpregede del er bandets Ibsen-rant. Med tilhørende anekdoter om møbler fra Ibsens tid – komplett med referanser til lagerstrid mellom Skien og Oslo. At Henrik Ibsen i tillegg blir omtalt som «Henry Gibson, mannen som oppfant gitaren» – løftet fram som rockens egentlige stamfar, understreker hvor langt bandet strekker strikken i sin egen rockemytebygging. Og dermed er kontrasten mellom tunge riff og mild parodi helt ubetalelig.
Så følger en rekke klassikere i kjent Debbath-stil: «Norsk Bjørnson Forskning», «Nei til runkesti på Ekeberg» og når de spiller «Voggesang til trønderen» er det tydelig at bandet har kledd seg spesifikt etter denne låta.
Mellom låtene blir det servert rikelig med småprat og humoristiske sidespor. At bandet samtidig beskriver sin egen musikk som «sinne, aggresjon, tander og fint» gjør kontrasten enda morsommere. Vi får høre at hele bandet hadde glemt å forhåndsstemme, men heldigvis husket Lars å stemme gitarene på selve valgdagen, sier han med glimt i øyet, selvsagt.
Merch-salget blir til et eget komisk høydepunkt da Børni annonserer via høyttaler både luktfrie lys, dobørster og bestselgeren – en oppvaskklut.
Lars rekker også å holde et lynkurs i scat-sang, og mange i salen sitter nok igjen med følelsen av faktisk å ha lært noe nytt.
Mot slutten dundrer de på med «Gaffeltrøkk Driving Man», «Grå er min farge nå», «Bytt kjøkkenklut oftere» og «Pappa lukter tusj», før finalen kommer i form av «Den femte statsmakt».
Black Debbath viser nok en gang at de er i en klasse for seg og at de fremdeles er et av landets mest originale liveband. De kombinerer kompromissløs tungrock med politisk satire, absurd teater og genuin musikalitet – en blanding som gjør at publikum aldri vet hva som ventes, men alltid får en konsertopplevelse de ikke glemmer og som få andre behersker på samme måte. Resultatet er en helaften som fikk både latter, hoderisting og headbanging til å gli sømløst inn i hverandre.
Trykk her for fet guide over norske aktive rockeband
Var du på Black Debbath konserten?
Opplevd bandet live tidligere?
Del dine kommentarer og beste Black Debbath-øyeblikk, bilder og filmklipp i kommentarfeltet på Rockman facebookside ( her )
