Musikk

Anmeldelse: Pantera «filleristet» Oslo Spektrum – Se bilder & video

Published

2 dager ago

25. januar 2025

Foto: Merete Byre-Haakensen, Pantera i Oslo Spektrum 2025

Denne saken er skrevet av Merete Byre-Haakensen

Pantera – kanskje ett av de viktigste og feteste bandene innen sin sjanger noensinne – i mine øyne! De formelig gav meg en sjokkartet opplevelse – i positiv forstand – da de tilbake i 1990 slapp «Cowboys from hell». Det var rått, det var brutalt, det var ekstremt energisk og ekstremt suggererende og hypnotiserende! Det var brutal scream vokal og myk vokal, det var raspende, groovy gitarriff og det var myke gitarsoloer. Til og med navnet var skikkelig fett! Det var til å bli avhengig av!

Til og med katta mi på den tiden ble oppkalt etter heltene og fikk navnet Anselmo!

Heldigvis rakk jeg å få med meg noen konserter med bandet før de ble oppløst i 2003. Da Dimebag Darrell, vurdert som en av metallverdenens beste gitarister, ble skutt og drept under konsert med Damageplan i 2004, var hele rockeverden i sjokk og ingen så for seg at Pantera noensinne skulle spille igjen. Trommis og bror, Vinnie Paul, døde i 2018 pga fysisk sykdom, og dermed var enda en legende borte, og den opprinnelige besetningen i Pantera var halvert.

I 2022 begynte det likevel å skje ting, og ila året ble det bekreftet at Pantera skulle gjenoppstå, til enorm glede for mange fans, men det er ingen tvil om at dette også var en svært omdiskutert reunion. Mangeårig venn av bandet, Zakk Wylde, skulle tre inn på gitar og Charlie Benante på trommer sammen med Rex Brown (bass) og Philip Anselmo (vokal). Uansett hva man måtte mene: Det ble reunion – «For the fans, for the brothers, for legacy»!

Jeg vil tro at flere av de som hadde kjøpt billett til Oslo Spektrum i dag, også fikk med seg Pantera da de leverte tidenes beste konsertopplevelse på Tons of rock i 2023 og fikk sletta til å bevege seg. Helt objektivt selvfølgelig! For undertegnede føltes det i alle fall som en verdig hyllest til to avdøde rockelegender og tidligere medlemmer av bandet. Forventningene til dagens konsert var derfor temmelig høye!

Oslo Spektrum var for lengst utsolgt og klokken halv ti satt eller sto folk i ulike aldre klare for årets første store begivenhet i hovedstaden.

Da teppet falt og «A new level» tonet ut over publikum, var det hele i gang, og Pantera leverte den ene massive hiten etter den andre.

_{Foto: Merete Byre-Haakensen, Pantera i Oslo Spektrum}

_{oto: Merete Byre-Haakensen, Pantera i Oslo Spektrum}

«Mouth for war» og «Strenght beyond strength» fulgte rett etterpå. «Becoming» og «Throes of Rejection» ble spilt mens fotografen fant plassen sin og gjorde seg klar til å nyte resten av kvelden i ro og fred, noe som selvfølgelig er en vanskelig oppgave siden det er komplett umulig å sitte stille når disse gutta står på scenen, i hvert fall når neste låt er «I`m broken». Selv om Philip Anselmo ikke er like fysisk leken på scenen som vi husker han fra 90-tallet og stemmen ikke takler clean vokal like bra som da, er han en kraftfull vokalist, den opplagte frontfiguren i den kraftpakken som dette bandet er.

For er det noe som kjennetegner Pantera, så er det kraften i de suggererende rytmene de serverer og trøkket som du formelig kjenner i kroppen. Dette greier de bedre enn noe annet band jeg kan komme på.

Under mye av konserten fikk vi stadig «møte» Dimebag Darrell og Vinnie Paul gjennom filmklipp på store skjermer, og en ydmyk Philip Anselmo annonserte tidlig at dette var en hyllest til brødrene. Og etter at «5 minutes alone» og «This love» nok en gang hadde filleristet oss, ble hele «Floods» viet disse fantastiske musikerne. Jeg tipper det kom en liten tåre i øyekroken hos de eldste fansene blant publikum, som jo faktisk har hatt gleden av å oppleve dem på en eller flere konserter. Undertegnede inkludert.

Så var det igjen tid for å trykke på med kanskje en av de mest kjente og ikoniske låtene til Pantera, nemlig «Walk». Philip Anselmo sendte i forkant av den en hilsen til sine gode venner i Norge, gutta i Satyricon, og flere av oss husker at Sigurd Wongraven entret scenen sammen med Pantera nettopp under «Walk» på Tons of Rock. Og forsyne meg kom ikke både Frost og Wongraven valsende – eller kanskje mer passende – gående ut på scenen for å hylle sine musikkvenner i Pantera og delta i refrenget sammen med resten av Spektrum. Et øyeblikk å huske!

Konserten gikk nå mot slutten, men Pantera kan for skams skyld ikke forlate en konsert uten å ha spilt «Comboys from Hell». Og det gjorde de – til gangs! Hele Spektrum kokte! Når de så drar det hele i land med illsinte «Fucking Hostile», ja, da kan man ikke si annet enn at Pantera fortsatt har publikum i sin hule hånd! Nok en verdig hyllest til «The brothers, the legacy»! Det er ingen tvil om at bandet fortsatt fortjener plassen som ett av de viktigste og mest innflytelsesrike metallband verden har sett!