Connect with us

Musikk

Norske Hypermass imponerer med ny EP og energiske liveshow

Published

on

Foto: Merete Byre-Haakensen, Hypermass på NidaRock i Trondheim 2025

Denne saken er skrevet av Merete Byre-Haakensen

For en drøy uke siden kom Trondheimsbandet Hypermass med sin etterlengtede andre utgivelse, «Apparition Day». Dette er en EP med 5 låter, utgitt på «Seek and Strike» den 7.mars 2025. Miks og mastering er gjort av Dave Otero, og det fantastiske coveret på plata er laget av Costin Chioreanu. Han har også laget design for bandets merch.

Jeg gjorde et intervju med gutta i bandet en nydelig augustdag i fjor, i forbindelse med at de spilte konsert på SALT i Oslo. Hypermass består av Markus Sundet (vokal), Sindre Dagestad (gitar), Thomas Pedersen (gitar) og Martin Nordvik (bass). Kjetil Krangsås trakterer trommene på livespillinger.

Link til intervjuet og anmeldelse av konserten på SALT finner du helt nederst i saken.

De som allerede har lest disse, kan ikke være i tvil om at jeg er en stor fan av Hypermass! De kom med et brak inn i mitt musikkliv med førsteplata «Empyrean», og formelig rystet meg med sin infernalske energi og sitt driv. Hvordan i alle dager skulle de greie å toppe dette, var tanken som streifet meg da de under intervjuet fortalte at de var en EP på gang i løpet av 2025. Det var derfor med stor spenning jeg satte meg til med kaffekopp og headset klokka 6 om morgenen den 7.mars! Siden da er det ikke mange andre band som har fått spilletid, for å si det sånn…  Singelen «Headcase» hadde jeg jo hørt på siden den ble sluppet ca en måned tidligere, og det lovte utvilsomt bra. Trykket og energien var på plass.

Jeg opplevde dem også live for tredje gang under NidaRock 2025, les om konserten lenger ned.

Resten av anmeldelsen fra fredagen på NidaRock kommer i en egen artikkel.

Første låt ut på EP-en er «Supernova Collective», som starter med de litt frenetiske og intrikate gitartonene som jeg syns har blitt noe av kjennetegnet til bandet og med solid, energisk underlag i gitar, bass og slagverk. Så kommer vokalist Markus Sundet inn og det hele går bare i taket! Dette bandet har altså et så voldsomt driv og trykk i musikken sin at det nesten er umulig å beskrive, og vokalen til Sundet er hissig, aggressiv og til tider illsint.

Hele pakka er til å få gåsehud av! Rytmene og drivet er så suggererende at det er umulig å sitte stille! Selv når man kjører bil, går hodet og beina! Takk og pris for biler med automatgir og cruisekontroll…… De siste to minuttene av denne låta er også helt kolossale. De par gangene Sundet skriker ut nærmest sin fortvilelse og stemmen kommer tilbake som et ekko mens bandet tar en liten kunstpause, løfter låta til nye høyder og får hårene til å reise seg. 

«Cult Vendor» er neste låt ut, og denne er litt seigere, men skikkelig groovy og like full av driv og framdrift. Og nok en gang må jeg nevne de innfløkte gitarløpene som preger hele plata. Det er på ingen måte forutsigbart, og dette får meg til å tenke på progressiv metal, noe jeg digger. Selv om gutta ikke har lyst til å settes i bås, får jeg jo tanker om prog- og death metal og metal core, og det er da ikke de verste båsene å være i. Jeg har alltid tenkt på Pantera når jeg har hørt på Hypermass og vet at de er en stor inspirasjonskilde for flere av bandmedlemmene. Mot slutten av «Cult Vendor» er det et parti som øyeblikkelig tar meg tilbake til Pantera, og det Hypermass har til felles med sine forbilder, er jo akkurat råskapen, det suggererende drivet og energien i formidlingen.  

Da jeg snakket med gutta på SALT lurte jeg på hva som var hemmeligheten bak denne vanvittige energien de har i musikken sin. De fortalte at skriver musikken sammen og de gir seg ikke før alle syns det låter fett. De skal like musikken de lager selv, det er det viktigste, og når de ufrivillig begynner å glise under gjennomspilling av en låt, skjønner de at de er på rett spor – og da er låta klar for publikum. Og det er pussig, for det er akkurat denne effekten musikken deres har, i alle fall på u.t: Du blir revet med av det suggererende drivet og kan rett og slett ikke annet enn å glise bredt!

Og slik fortsetter det videre med «Neovortex» med et gitar- og bassriff som drar deg inn og holder deg der til vokalen kommer inn med et brak! Det fortsetter med en voldsom intensitet gjennom refreng og del to. «Neovortex» har et roligere parti midtveis, dominert av det jeg vil kalle «luftige» gitarer, ikke ulikt en del partier man kan høre fra Opeth, før den tighte energien som preger bandet er på plass igjen. Og denne låta har kanskje den kuleste avslutningen av alle låtene på plata. Skulle jeg velge en favoritt blant de fem låtene, hadde jeg kanskje landet på denne.  

Låt nummer 4 er singelen «Headcase». Et tips: Dersom du føler deg litt deppa og energiløs en dag – sett på denne! Dersom du ikke får energi når du hører «Headcase», tror jeg ikke det hjelper med noe! Det gjelder jo for så vidt de fleste av låtene til Hypermass, men når denne låta «tar av», kan jeg garantere et ekstra boost! Låta har også et veldig kult midtparti før hovedtemaet kommer tilbake. Og for noen tøffe gitarsoloer som serveres!  

Siste låt på EP-en er «A perfect Imbalance». Starten på denne låten gir meg av en eller annen grunn assosiasjoner til Harry Potter. Litt mystikk, litt magi. Ingen dårlig start det! Det er også et litt mer melankolsk drag over låta, men like fullt sprut og kraft. Tankene går et øyeblikk i retning Ihsahn.

Ca 2 minutter ut i låta kommer mitt desiderte favorittparti der bandet drar på, og den doble stortromma og den dypeste growlestemmen til Sundet får det til å dirre i mellomgolvet. Tankene går umiddelbart tilbake til Opeth. Denne låta har også noen intrikate gitarsoloer som krydrer det hele. Pedersen og Dagestad er to utrolig dyktige og samspilte gitarister. Og Nordvik på bass driver det hele fram, hele tiden, non stop.

Låta tones ned igjen, før den bygges opp igjen på nytt og vi får et parti med mer orientalsk preg og med kvinnelig vokal før låta bygges enda videre opp, når et nytt klimaks og så kulminerer.

Tekstene til alle låtene er like intrikate som gitarspillet, og det er rom for individuelle tolkninger for den som leser. Selv beskrev bandet tekstene på det forrige albumet som dystopiske, og etter det jeg kan lese meg til, følger album nummer to opp i samme retning. Enkelt sagt kan man si at dystopi er et oppdiktet, fremtidig skrekksamfunn der dårlige krefter har fått overtaket.   

Jeg må konkludere med at «Apparition Day» har innfridd, og kanskje til og med overgått, forventningene mine. Samlet sett syns jeg denne framstår som enda mer overbevisende og helhetlig enn «Empyrean», som etter min mening er en fabelaktig utgivelse. Det er ikke ett eneste svakt punkt som jeg greier å finne. Det er bare å ta av seg (bøtte)hatten for det disse trøndergutta nok en gang har fått til, rett og slett imponerende! Og som liveband er de nærmest uslåelige! Er det da ingenting å utsette på utgivelse nummer 2 fra Hypermass, lurer du på?

Jo, det er en stor feil, slik jeg ser det: plata skulle vært dobbel så lang! Jeg håper gutta er proppfulle av ideer og gryende låter og at det ikke blir lenge å vente på neste utgivelse!

Her kan du lytte til EP`n på Spotify:

NidaRock 14.02.25:
Foto: Merete Byre-Haakensen, Hypermass på NidaRock 2025

Fredagen på NidaRock 2025 startet på Second Stage med Trondheims egne metallsønner, Hypermass. Jeg hadde forventninger om at de skulle levere et forrykende show, og slik sett kick-starte festivalen. Og JA, de innfridde uten tvil! Publikum var med fra første stund og selv om jeg ikke observerte noen moshpit, burde det ha ligget an til det! Stemningen var i alle fall satt for resten av festivalkvelden.

Foto: Merete Byre-Haakensen, Hypermass på NidaRock 2025
Foto: Merete Byre-Haakensen, Hypermass på NidaRock 2025
Foto: Merete Byre-Haakensen, Hypermass på NidaRock 2025

Hypermass er et perfekt oppvarmingsband som får ristet liv i publikum, men personlig mener jeg de hører hjemme som headlinere og at de fortjener en langt større lytterskare enn de har per i dag.

Hypermass er et band som virkelig fortjener å bli oppdaget og få spille på de store scenene, som jo er en drøm de har, som de fleste andre band. De er ekstremt samspilte og består av veldig dyktige musikere. De har en vokalist som med sin scream- og growlvokal er oppe blant de beste – i verden! Jeg finner absolutt ingen grunn til at de ikke skulle slå gjennom og skape furore rundt om på verdens rockescener! Personlig er jeg glad jeg var der var fra starten når dette skjer!

Les også: Se opp for det «up & coming» Hypermass

Les også: RamSALT metalkveld i hovedstaden

Trykk her for guide over norske aktive rockeband

Trykk her for festivalguiden 2025

Opplevd bandet live?

Lyttet til deres musikk?

Del dine kommentarer, konsertbilder og filmklipp på Rockman facebook (trykk her)