Musikk
Inferno Metal Festival 2026: Svenske Cult Of Luna leverte en hypnotisk post‑metal‑opplevelse
Skrevet av June Jebet DeLenore
Inferno Metal Festival, Rockefeller, Oslo 2. april 2026
Det finnes konserter som underholder, og så finnes det konserter som omslutter deg fullstendig – som et langsomt, uunngåelig tidevann. Cult of Luna tilhører utvilsomt sistnevnte kategori.
Med sin særegne blanding av post-metal, atmosfæriske lydlandskap og knusende tyngde har det svenske bandet i en årrekke perfeksjonert kunsten å bygge opp intensitet lag for lag.
Lyd kan noen ganger føles som noe fysisk – som tåke, som trykk, som langsomme bølger som skyller gjennom kroppen. I dette landskapet har de lenge vært arkitekter, byggende monumentale lydstrukturer av lys og mørke, stillhet og eksplosjon.
Da de steg ut på scenen denne kvelden, var det som å tre inn i et rom hvor tid mister betydning, og hvor hver tone føles som en del av noe større, noe uunngåelig. Og med en tyngde og presisjon som gjorde konserten til en altoppslukende opplevelse snarere enn bare en musikalsk fremføring.
Bandet beveger seg sømløst mellom skjøre harmonier og knusende tunge riff, som om de balanserer på en knivsegg mellom det eteriske og det brutale. Klokkespill skimrer gjennom lydbildet som fjerne signaler, mens de to trommesettene driver musikken fremover med en nesten rituell kraft – pulserende, insisterende, ustoppelig.
Selv når tekniske problemer tidvis truer med å bryte illusjonen, mister de aldri grepet; snarere blir det en del av spenningen, en påminnelse om at dette er levende, uforutsigbart og menneskelig.
Og et sted der inne – mellom røyk, lysglimt og en kropp som for lengst har sluttet å skille mellom hva som er lyd og hva som er puls – forsvinner også behovet for en setliste. Låtene glir over i hverandre, strekker seg, oppløses og gjenoppstår i nye former, som om konserten er én sammenhengende bevegelse snarere enn en rekke enkeltstående spor.
Jeg prøver å holde fast i øyeblikk, finne holdepunkter, men de smuldrer bort like raskt som de oppstår. Kanskje var det meningen. Kanskje er dette den eneste riktige måten å oppleve Cult of Luna på – ikke som en liste av låter, men som en tilstand man går inn i, og som sakte slipper taket først lenge etter at siste tone har dødd ut.
Konserten utspilte seg ikke bare foran publikum – den foldet seg rundt dem, som en langsom, dirrende drøm man verken kan eller vil våkne fra.
Her et publikums filmklipp fra konserten:
Les også: Inferno Metal 2026 blir brutal!
Trykk her for å følge Rockman på Instagram
Var du på konserten?
Opplevd bandet live tidligere?
