Fullt hus og full kraft: Evig Natt triumferer på hjemmebane.

Denne saken er skrevet av Chris Hauge

Evig Natt – Releasekonsert, Ovenpaa Kopervik

Det er full pakke, stinn brakke (ca. 400 og fullt) når en kommer opp trappene til Ovenpaa i Kopervik tidlig lørdag kveld 21.02.26. Utestedet på Karmøy var opprinnelig en nattklubb som for endel år siden ble bygd om til livescene, mye som en ettereffekt av at Karmøygeddon Metal Festival holder til her på huset. Men dette er ikke bare en ren metalscene, det bookes bredt og vidtfavnende, alt fra gammelpop til visesang og korps iløpet av et kalenderår. På akkurat denne kalenderdatoen, lørdag 21.februar, har Evig Natt inntatt lokalene. Karmøybandet ga ut sin første fullengder på 10 år samme uke, og vil så klart feire med en releasekonsert på hjemmebane.

Haugesundsbandet Red October får æren av å åpne ballet som support, de går på 20:30 sharp og leverer et helt kurant sett på ca 30 min. Vokalist Susann Schneider overbeviser med sterk stemme i front av et band som så absolutt har noe for seg. Det kan trekkes paralleller til et så bredt spekter som Skunk Anansie og Arch Enemy i stilen til Red October, intens heavy metal med intens kvinnelig vokal. Noen flere gigs, litt mer rutine og erfaring er nok det som skal til her. Tror ikke vi har hørt det siste fra denne gjengen ennå.

Etter en snau halvtimes pause/sceneskifte senkes lysene igjen. Røyken pumpes ut av hazerne, en lav buldrende basstone fyller lokalet, publikum demper tonen på praten og vender nesen mot scenen. Evig Natt er som sagt på hjemmebane her, og det merkes; et lystig og massivt brøl møter bandet idet de kommer ned fra backstage og finner plassene sine.

Vokalist Kirsten Jørgensen hilser velkommen og ber om å se hender i været, og ordren blir fulgt øyeblikkelig. Evig Natt har ganske spenstig bestemt seg for å spille det nye albumet sitt i sin helhet, så intromusikken er rett og slett platas første spor «Shimmer». Denne går rett over i «Last Of The Light», og med det er konserten igang. 

Bare for å ha gjort det unna, Evig Natt kaller musikken sin selv for orchestral gothic doom metal. Og sånn høres det ut også. Som bandet Muse, da de bestemte seg for å lage stor stadionrock – lag det større, lag det mektigere og mer storslagent enn alle andre, så blir det bra! Og det virker, det, absolutt.

Vokalen deles mellom før nevnte Jørgensens varme klare stemme og Stein Roger Sunds ultradype kalde growling – klassisk beauty-and-the-beast, med andre ord – og man har ikke spart på kruttet under arrangering heller.

Det er såpass mye synth/sequencer på tracks her at det nesten blir litt rart å ikke ha en fysisk keyboardist på scenen, men det ser ikke ut som publikum bryr seg nevneverdig om dette.

Bandet klarer iallfall å dra en allerede velvillig innstilt crowd rett opp i max stemning på kun kort tid, mølja er HELT med selv om de knapt har hatt tid til å høre på skiva som kom ut dagen før.

Der fins mange band som har operert med den samme lydteknikeren i så mange år at de kaller han eller henne som det «siste medlemmet i bandet». Dette gjelder også Evig Natt. Vokalist Jørgensen er gift med Tom Poole Kerr, en drivende dyktig engelskmann som flyttet til Norge for kjærligheten (henne); han har sitt Green Engine Recording Studio i parets kjeller, har spilt inn og produsert alle bandets album, og opererer også som livetekniker. Mister Kerr har stålkontroll på soundet til Evig Natt, og han skrur helt genialt. Scenelyset skal også berømmes; selv om Ovenpaa er en klubbscene med lav takhøyde klarer tekniker å skape kalde skarpe stemninger underveis i show.

Det var dog i litt overkant ivrig bruk av scenerøyk i et trangt klubblokale, fotografene hadde det ikke lett denne kvelden.

Evig Natt bestemte seg for et drøyt år siden for å prøve ut hvordan materialet deres hørtes ut akustisk. De gjorde noe med dette og arrangerte en uplugga konsert på liten klubbscene, og da de skjønte at de trengte en ekstra musikalsk stemme for å fylle ut lydbildet falt valget på hardingfele. Denne stemmen har de tatt med seg videre i det nye materialet på plata – den heter Vaketrimen, forresten – og det fungerer forunderlig bra med tradisjonell norsk fele til internasjonal ekstrem metall. Bare synd at felespilleren ikke var der på scenen selv og ga konserten det ekstra visuelle løftet, dette bør vurderes for fremtidige show.

Som nevnt spiller Evig Natt hele den nye skiva si denne lørdagskvelden. For ikke å gjøre det altfor krevende deler de den litt opp og gjør litt eldre materiale innimellom og etterpå. Hvis det skal sies noe annet enn rent positive ting om show må det væ re at det nye materialet fremstår som noe ensformig, presentert samlet. Kanskje settet (og plata) hadde hatt godt av å arrangeres med flere kontraster i tempo og toneart fra låt til låt. Der kan være en helhetstanke bak dette vi ikke kjenner til, betraktningen er subjektiv.

Bandet flyter uansett på en kraftig bølge av velvilje og positive vibber fra publikum hele showet gjennom. Det merkes ikke i det hele tatt at crowden stort sett bare får helt nye ting servert fra scenen, alle er med på notene, ingenting blir en fotnote.

Setlista teller ti låter og tar drøyt halvannen time å komme gjennom, og de avslutter med et smell med «At The End Of The Night». En konsert av anstendig kvalitet er over, godt hjulpet av publikum.

Vi ønsker Evig Natt som består av:

Kirsten Jørgensen (clean vokal), Stein Roger Sund – (grim/growl vokal, bass), Ruben Osnes – (gitar) og Arne Marton Tangjerd (gitar) lykke til fremover på scener i inn-og-utland i 2026.

Sjekk ut Evig Natt på Spotify:

Her «Når Lyset Svikte» fra deres siste album:

Trykk her for Evig Natt sin offisielle nettside

Trykk her for fet guide over norske aktive rockeband

Trykk her for å følge Rockman på Instagram

Var du på konserten?

Opplevd bandet live tidligere?

Del dine kommentarer, konsertbilder og filmklipp på Rockman facebook (her)