At en norsk vokalist får hovedrollen på det første soloalbumet Tony Iommi gir ut på over to tiår, er historisk. Men bak den offisielle kunngjøringen skjuler det seg en historie som aldri tidligere er blitt fortalt.
De to første låtene overbeviste Tony Iommi om å legge bort den opprinnelige planen om et album med flere vokalister, og i stedet bygge hele prosjektet rundt Jørn Lande.
Det er fortellingen om tålmodighet. Om vennskap. Om gjensidig respekt. Og om hvordan et samarbeid som begynte for over tjue år siden, til slutt utviklet seg til et av de mest interessante internasjonale rockeprosjektene på mange år.
I dette eksklusive intervjuet forteller Jørn Lande for første gang hele historien – med sine egne ord. Han avslører hvordan Tony Iommi opprinnelig planla et helt annet album. Hvordan de første låtene forandret alt. Hvordan riff, melodier og tekster vokste fram side om side. Og hvorfor han beskriver prosjektet som det største han noen gang har vært med på
– Telefonen som forandret alt
Historien begynner ikke i et studio. Den begynner ved kjøkkenbordet hjemme hos Jørn Lande.
Da telefonen ringte, visste han at det kunne være starten på noe spesielt. Likevel hadde han vanskelig for å tro at det faktisk skulle skje.
– «Jeg ble overrasket og veldig glad. Jeg hadde jo håpet, men etter at Black Sabbath la opp tenkte jeg at kanskje toget hadde gått for et slikt samarbeid«, forteller han.
Den første telefonsamtalen ble starten på en reise som skulle strekke seg over nesten to år – en reise som måtte holdes fullstendig hemmelig.
– Et samarbeid som egentlig startet i 2004
For mange fans kan samarbeidet mellom Tony Iommi og Jørn Lande virke som en overraskelse.
Sannheten er at historien begynte for mer enn tjue år siden. I 2004 ble Jørn invitert hjem til Tony og hans kone Maria for å skrive musikk til et planlagt soloalbum. Samtidig var det også snakk om materiale som kunne bli en del av prosjektet som senere utviklet seg til Heaven & Hell.
Så kom Ronnie James Dio tilbake.
Planene ble lagt til side.
– «Som vi vet ble ikke dette samarbeidet noe av den gangen fordi Ronnie kom tilbake, og Heaven & Hell-prosjektet ble skapt med ham«.
Selv om musikken den gangen aldri ble fullført, forsvant ikke kontakten mellom de to. Tvert imot.
– «Vi holdt alltid vennskapelig kontakt etter det».
Da Ronnie James Dio døde i 2010, ble Jørn invitert til å synge under minnekonserten i Victoria Park i London – en opplevelse som befestet forholdet mellom ham og Tony ytterligere. Gjennom årene fortsatte de å holde kontakten. Og én setning kom stadig tilbake.
– «We have to do an album together sometime!»
Det var ingen store overskrifter. Ingen pressemeldinger. Bare en tanke som levde mellom to musikere som hadde stor respekt for hverandre. Jørn innrømmer at han håpet dagen skulle komme. Men han visste aldri om den faktisk ville gjøre det.
– To låter som forandret hele prosjektet
Da Tony Iommi endelig tok kontakt igjen, var planen ikke å lage et album med én fast vokalist.
Tvert imot.
Den opprinnelige ideen var et prosjekt med instrumentale spor og flere forskjellige sangere. Men så skjedde det noe. Etter at de to første låtene var ferdige, tok Tony en avgjørelse som skulle endre hele retningen på albumet.
– «Etter at vi hadde gjort de to første låtene sammen, ville Tony gjerne fortsette samarbeidet. Han gikk da bort fra den opprinnelige planen om et instrumental-album og flere sangere».
Det var ikke en liten justering.
Det var en total kursendring.
– «Tony syntes de to første låtene «set the bar» for hele prosjektet. Da var det bare å fortsette».
Den beslutningen sier kanskje mer enn noe annet om tilliten Tony Iommi hadde fått til den norske vokalisten. Albumet ble ikke lenger et prosjekt med mange stemmer.
Det ble et album bygget rundt én. Jørn Lande.
– «Jeg kjente presset»
Med avgjørelsen fulgte også et enormt ansvar. For Jørn var dette ikke bare nok et studiooppdrag. Han skulle skrive og synge sammen med mannen som for mange regnes som selve opphavsmannen til heavy metal.
– «Jeg kjente presset, helt klart».
Likevel opplevde han raskt at Tony gjorde alt for å skape en trygg og kreativ arbeidsprosess.
– «Det fine med Tony var at han ville at jeg skulle skrive fra hjertet, slik jeg gjør med mitt eget materiale».
Det skulle vise seg å bli nøkkelen til hele albumet.
I stedet for ferdigskrevne låter fikk Jørn demoer med riff og trommemaskin. Derfra bygde han melodier og tekster.
– «Musikken hans ligger jo i mitt DNA, så det føltes veldig riktig. Vokal-melodiene kom veldig naturlig».
Det var begynnelsen på et samarbeid som etter hvert utviklet seg til noe langt større enn noen av dem opprinnelig hadde sett for seg.
Da Tony begynte å endre sine egne riff
For mange låtskrivere ville det vært utenkelig.
Tony Iommi har skrevet noen av rockehistoriens mest ikoniske gitarriff. FraParanoidog War Pigstil Heaven and Hell har generasjoner av gitarister studert og analysert måten han bygger låter på.
Derfor sier det også mye om samarbeidet mellom de to at Jørn opplevde noe han aldri hadde forventet.
Han ble ikke bare invitert inn som vokalist.
Han ble en reell kreativ partner.
– «Tony sendte meg utkast med riff og trommemaskin, noen mer ferdige enn andre. Derfra skrev jeg tekst og melodier».
Arbeidsformen var fri. Idéene fikk utvikle seg naturlig, uten faste rammer eller prestisje. Etter hvert oppdaget Jørn at de tenkte overraskende likt.
– «Det som overrasket meg mest var at han jobbet på samme måte som meg. Vi matchet veldig bra i skriveprosessen».
Hjemme i studio kunne Tony spille et nytt riff om og om igjen, mens Jørn improviserte melodier og ord.
– «Jeg sang gjerne «svada-engelsk» bare for å kjenne på rytmen og melodien. Litt sånn som vi gjorde da vi var unge og lagde låter i øvingslokalet».
Det var en arbeidsmetode som føltes både intuitiv og ekte. Og så kom øyeblikket som gjorde størst inntrykk.
– «Det som overrasket meg aller mest, var at Tony automatisk begynte å endre sine egne riff og arrangementer for å tilpasse dem til melodiene mine».
– «Det hadde jeg ikke forventet. Det gjorde at jeg følte meg likeverdig og respektert i prosessen».
For en artist som har vokst opp med Black Sabbath som en del av sitt musikalske DNA, var det en bekreftelse han aldri kommer til å glemme.
Det handlet ikke lenger om å synge på en ferdig plate. Det handlet om å skape musikken sammen.
– Humor, spontanitet og ekte rock’n’roll
Selv om prosjektet var stort og forventningene enorme, beskriver Jørn stemningen i studio som avslappet. Bak de alvorlige gitarriffene og de mørke tekstene skjulte det seg også mange øyeblikk med latter. En episode husker han spesielt godt.
Når nye melodier skulle prøves ut, likte Jørn å leve seg inn i sangene.
– «Jeg spratt ut på gulvet med mikrofonen og sang mot et innbilt publikum langs studioveggen. Jeg liker å leve meg inn».
Tony fulgte med fra kontrollrommet.
Og humoren kom umiddelbart.
– «Han sa at neste gang jeg kom, skulle han tapetsere veggen med et konsertpublikum». «Haha, you’re on stage now!» lo han.
Begge lo godt. Men bak spøken lå det også en anerkjennelse.
– «Han likte innlevelsen veldig godt, fordi det var slik låtene ble skapt på ekte vis».
– «En flue på veggen hadde nok begynt å lure».
To år i stillhet
Mens fans over hele verden ventet på nytt fra Tony Iommi, levde Jørn med en hemmelighet han ikke kunne dele med noen. Prosjektet strakte seg over nærmere to år. I den perioden måtte andre planer vike.
– «Jeg har brukt utrolig mye tid på dette prosjektet. Det betydde at mye annet måtte settes på vent, uten at jeg kunne forklare hvorfor».
Like krevende var det å holde alt skjult.
– «En annen utfordring var å passe på at ingenting om samarbeidet kom ut før tiden».
For en artist som er vant til å dele nye prosjekter med publikum, var det en uvant situasjon.
Men hemmeligholdet var nødvendig. Først da albumet var ferdig og offentliggjøringen nærmet seg, kunne han endelig begynne å snakke om det han hadde brukt de siste to årene av livet sitt på.
«Dette er det største man kan oppnå»
Gjennom karrieren har Jørn Lande sunget med noen av rockens mest respekterte musikere og bygget opp et navn som en av Europas fremste hardrockvokalister. Likevel setter han dette prosjektet høyere enn alt.
– «Det er vel først nå det virkelig synker inn».
Han forteller at selve innspillingsperioden var så intens at han nesten ikke hadde tid til å reflektere over hvem han faktisk sto i studio sammen med.
– «Fokuset mitt var hele tiden å gjøre mitt aller beste».
Men etter at alt var levert, kom følelsene.
– «Nå når musikken kommer ut og alt synker inn, kjenner jeg på en enorm stolthet, takknemlighet og ydmykhet over hva jeg har fått være med på».
– Låtene som vokste fram
Etter hvert som samarbeidet utviklet seg, begynte også albumet å finne sin egen identitet. For Jørn handlet det aldri om å forsøke å høres ut som noen andre. Han ønsket å være tro mot både musikken og seg selv.
– «Tony ville at jeg skulle skrive fra hjertet, slik jeg gjør med mitt eget materiale. Det gjorde hele prosessen både interessant og naturlig».
Resultatet ble et album som kombinerer Tony Iommis karakteristiske gitarunivers med Jørns melodiske signatur og tekstunivers. Gjennom hele prosessen opplevde han at de utfordret hverandre kreativt – uten at noen av dem mistet sitt musikalske særpreg.
– «Vi brukte den tiden som var nødvendig. Ingen av oss ønsket snarveier. Alt skulle føles riktig».
Det er kanskje nettopp derfor From The Dark fremstår som et gjennomarbeidet album, der låtene ikke virker konstruerte, men organiske.
– En kommende klassiker
Når samtalen dreier seg inn på favorittlåtene, trenger Jørn ikke lang betenkningstid. Selv om han understreker at flere av sporene betyr mye for ham, er det én låt som peker seg ut.
– «Hvis jeg må velge én, blir det «Stormwatcher».Den representerer magien i samarbeidet mellom oss to og betyr veldig mye for meg.Det er en kongelåt – og en kommende klassiker, rett og slett».
Samtidig trekker han frem en annen låt som han tror kommer til å skape sterke reaksjoner blant lytterne.
– «Beyond the Dead kommer nok til å overraske mange».
Ifølge Jørn er det en av albumets tyngste komposisjoner.
–«Den er massiv og tung, men samtidig litt annerledes. Teksten går dypt og handler om noe mange vil kunne kjenne seg igjen i».
Da Brian May kom inn i lydbildet
Et av albumets store høydepunkter er gjesteopptredenen fra Queen-legenden Brian May.
For Jørn var det et øyeblikk han sent vil glemme.
– «Magisk.Når du synger den lange tonen inn mot gitarsoloen, og det er Brian May som kommer inn … da får du nesten en sakral følelse».
Det er en beskrivelse som sier mye om hvilke musikalske størrelser som møtes på albumet.
For rockefans er kombinasjonen av Tony Iommi, Brian May og Jørn Lande nesten vanskelig å ta inn over seg. For Jørn selv ble det en bekreftelse på hvor spesielt prosjektet faktisk er.
Etter nærmere to år med arbeid kom dagen da det ferdigmastrede albumet endelig var klart. Det ble et øyeblikk fylt av både lettelse og stolthet.
– «Det var julaften, nyttårsaften og 17. mai på én gang!Det var utrolig godt å høre det ferdige resultatet. Da var alt hugget i stein, og jeg kunne endelig kjenne på mestringsfølelsen og la hele reisen synke inn».
Etter måneder med hemmelighold og intenst arbeid kunne han endelig lytte til albumet som en ferdig plate – ikke som en samling demoer og arbeidsfiler.
– Hva håper han at fansen sitter igjen med?
Når From The Dark slippes, håper Jørn at lytterne først og fremst lar seg rive med av musikken.
– «Ståpels og rockefot»
Det enkle svaret rommer egentlig mye. For selv om albumet er resultatet av et omfattende og detaljorientert samarbeid, er målet det samme som alltid har vært i rockemusikken: Å skape låter som treffer både hjertet og mellomgulvet.
– Et prosjekt som betyr mer enn én plate
Gjennom intervjuet vender Jørn flere ganger tilbake til følelsen av takknemlighet. Ikke bare over å ha fått synge på albumet. Men over å ha blitt invitert inn i den kreative prosessen av en artist han har sett opp til siden ungdomsårene. Når han blir spurt om hva Tony Iommis tillit har betydd for ham, ligger svaret egentlig mellom linjene gjennom hele samtalen.
Det handler om respekt. Om vennskap. Om å bli møtt som en likeverdig musiker. Og kanskje aller mest om å få oppleve at en drøm som en gang virket uoppnåelig, faktisk ble virkelighet.
For den unge gutten som satt hjemme og lyttet til Black Sabbath, ville historien nesten vært umulig å tro. I dag er den en del av hans egen livshistorie.
Se musikkvideoen til første låtslipp:
Musikkvideoen utspiller seg i et retrofuturistisk, dystopisk univers der hovedpersonen «The Believer» kastes inn i et forvrengt videospill for å kjempe for sitt eget liv og til slutt finne frelse.
Her er låta på Spotify:
Hele albumet slippes 23. oktober, og når vi spør Jørn hva han ønsker å si til alle fans som gleder seg til albumet svarer han uten å nøle:
– «Dette albumet er «the real deal» – ekte håndtverk og laget slik ekte rock skal lages!»
