Musikk

Dimmu Borgir slapp helvete løs – en djevelsk avslutning på Unholy Halloween i Oslo Spektrum

Published

2 timer ago

2. november 2026

Knut Eirik Myhre

Foto: Grim Lindberg, Rockman – Dimmu Borgir "Unholy Halloween", Oslo Spektrum 31.10.26

Denne saken er skrevet av Tommy Lund Pettersen

Dimmu Borgir, Oslo Spektrum, 31.10.2026

Gigantiske Dimmu Borgir avslutter den mørkeste halloween Norge har sett på en scene.

De to første bandene er tøffe og heftige, men med Dimmu Borgir dras det enda litt til.

Alt er større med Dimmu Borgir.

_{Foto: Grim Lindberg, Rockman – Dimmu Borgir, 31.10.26}

Lydbildet er enormt og scenen er større.

Scenen er dekket av et teppe og vi hører uvær og kor i intro. Før teppet faller, kommer beats. Så starter bandet med et smell og teppet faller.

De har et voldsomt lydbilde der både gitarvegger, soloer, heftige trommer og synther tar plass.

Shagrath leder det hele på vokal.

Ulvgjeld & Blodsodel fra årets Grand Serpent Rising får publikum i gang, men stemningen løfter seg et hakk til velkjente “Mourning Palace». Med snerrende vokal og gitarvegger som blåser publikum overende, blir det noe omvendt sakralt over låta.

“Kingston Of The Carnival Creation” har et massivt lydbilde, men alt er skrudd til 11, så jeg savner litt dynamikk. Dette blir litt for mye for den sarte skrotten her. Når de roer seg i to sekunder, kommer et jævla kirkeorgel inn. En illevarslende og skummel intro gir ørene litt fri før “Council Of Wolves And Snakes”, en låt med litt samiske toner og Mikkel Gaup på joik.

Likevel blir både joik og et mellomspill med kor bare som krydder i et massivt lydbilde. En voldsom og heftig låt med noe mer dynamikk enn forrige.

“As Seen In The Unseen” har doble basstrommer, gitarvegg og en litt monoton vokal i versene. Bandet høres tidvis ut som basuner i en film om en verden som virkelig går til helvete. Lydbildet er tøft og unikt. Det høres ut som at de har med seg et helt kor på scenen også. Det har de ikke, men låta er for meg et av de overraskende høydepunktene.

En rask «Ascent» slås i gang med et par trommeslag. Etter en heftig start, så roer bandet seg heldigvis såpass at de kan vise frem gitarsolo og godspill med gitarene. Koring og mye ekko i vokalen, samt mye dynamikk gjør låta pen lydmessig på tross av at trøkket kan flytte biler. “Reptile” har pompøs synth, voldsomme gitarvegger og skrikende growlevokal.

Nå har lydmannen tatt litt hardt i, for dette er ubehagelig mye lyd. Det blir lydmessig litt som Metallica sin Death Magnetic, tøft, men ubehagelig.

“The Insight And The Catharsis” gir oss soloer både med både synth og gitarer. Nå er lyden litt mindre massiv, men lystig som Imperial March. Apropos det, så minner starten av “The Serpentine Offering” om Imperial March.

Det er helt tullete pompøst, men akk så fett. De fortsetter med mer overpompøs metal. “Puritania” tøysete pompøs, men samtidig tøff og melodiøs. Jeg liker det, selv om lydnivået er et angrep på hodet mitt.

“Gateways” er en fengende og lekker låt. Gjestevokalen fra Agnete Kjølsrud fra Vreid låter tøft og er en fin kontrast til Shagraths gravrøst. Det burde kanskje bandet ha gjort flere ganger.

De avslutter kvelden med “Progenies Of The Great Apocalypse». Det er pompøst, flott og stort. Det er nesten litt høytidelig. Synthmannen tar av. Denne er jo ganske symfonisk, og låta ler av alle som kaller seg symfonisk metal. Dette er metal! Låta er en heftig avslutning på en satans tøff kveld.

Hvis de skulle gjentatt Unholy Halloween til neste år, hvilke band burde de ha booket da?

Det er jo vanskelig å overgå Enslaved, Satyricon og Dimmu Borgir på samme scene.

Her et publikumfilmet klipp fra konserten av «Gateways» med gjestevokal Agnete Kjølsrud (Djerv):