Anmeldelse: – Opeth innfridde forventningene på Sentrum Scene

Denne saken er skrevet av Merete Byre-Haakensen

Opeth, Opeth, Opeth…. Det er forunderlig hva et band og musikken deres kan gjøre med en person! En gang midt på 80-tallet startet rockemusikk-æraen for meg – siden har jeg aldri sett meg tilbake. Da var det band som Dio, Iron Maiden, Whitesnake jeg hørte på, og etter hvert kom Dream Theater, Pantera, Jethro Tull og en rekke andre band for fullt.

Men en ting visste jeg allerede da: jeg likte ikke growling, slik det låt i death- og black metal! Jeg mente faktisk at det var forferdelig! Helt til en septemberkveld i 2009….. Da kom Progressive Nation til Oslo med Dream Theater i førersetet. Med seg hadde de Bigelf, Unexpect – og et svensk band som het Opeth. Og jeg var frelst! Og veldig irritert over at jeg ikke hadde gitt dem en sjanse tidligere!

Etter det har growlingen til Mikael Åkerfeldt gitt meg gåsehud gang på gang, og det er ingen gang jeg er så avslappet som når stemmen hans er på øret. Rene sovemedisinen! Jeg var med andre ord en av dem som jublet – og gråt av glede – da «§1» ble sluppet som første singel på den nye skiva, «Last Will and Testament», som kom i november i fjor. Jeg kunne skrevet side opp og side ned om denne, men det skal jeg ikke gjøre. Jeg nøyer meg med å konkludere med at plata i mine øyne er monumental, selv for Opeth.

I tillegg til å være veldig bestemt på at jeg ikke likte growling, har jeg også vært veldig bestemt på at tatovering – det skal jeg aldri ha! Se nå hvem som går rundt med Opeth-logoen foreviget i venstre ankelregion……

Men over til gårdagens konsert! Sentrum Scene var for lengst utsolgt og det var virkelig proppa fullt med forventningsfulle fans. Under de tre første låtene befant undertegnede seg i foto-pitten. Fantastisk å få denne muligheten til å fotografere favorittbandet! Og for noen låter å starte ballet med: «§1», «Master`s Apprentices» og «The Leper Affinity»! «The Master`s Apprentices» har visstnok ikke vært spilt live siden 2017, og selvfølgelige tidligere på denne turneen. Vel tilbake i salen måtte jeg ta til takke med en elendig plassering langt bak, under galleriet, og det var ikke mye jeg så av bandet, men musikken er tross alt det viktigste, sammen med Mikaels tørrvittige kommentarer som alltid krydrer enhver Opeth-konsert!

Det var nok litt ymse oppfattelser av hvordan lyden var, både avhengig av hvor man sto og om det var rolige, nedpå partier eller partier med mye lyd og growling. Det siste er selvfølgelig mye vanskeligere å få like bra mikset som på en studioutgivelse. Jeg syns jevnt over at lyden var bra, og musikalsk sett er Opeth mestere på det de driver med! Som Mikael uttrykte det et stykke ut i konserten: «Jag tycker vi låter rett bra i kväll»! 

Mikael`s growling er minst like bra som i tidlige år, det hører man også helt tydelig på «Last Will and Testament». Alle fem er eminente musikere og «den nye pojken» på slagverk, Waltteri Väyrynen, syns jeg bidrar med en skikkelig vitamininnsprøyting, i den grad det trengs.

Det så ut som han storkoste seg, det lille jeg så fra pitten. Kanskje en guttedrøm som har gått i oppfyllelse der?

Fredrik Åkesson briljerte som alltid og fikk virkelig blomstre på den virtuose soloen på «A story never told». Helt nydelig – og uten at soloen ble fadet ut, som på plata.

Joakim Svalberg gjør jobben sin som alltid i bakre rekke, også vokalmessig.

Og hva skal man si om Martin Mendez? Etter min mening er han en av verdens beste bassister der han tryller fram nydelige, melodiøse linjer på bassen sin, helt uten å dominere eller ta mye plass. Det bare flyter, uanstrengt, også der det skal være raskt og brutalt! Martin er opprinnelig fra Uruguay, og jeg tipper ull-lua han har begynt å bruke, med kledelige «fletter», er fra de trakter!

Mikael Åkerfeldt er selve den musikalske hjernen bak det hele, og musikken han skaper, er etter min mening, hinsides! Han har selv kalt seg «a genius when it comes to music» og jeg kunne ikke vært mer enig! I kveld mente han attpåtil at «jag är lika känd i Norje (Norge) som Jahn Teigen». Mulig det er å dra det litt langt, hehe! Låtmessig var det god spredning i kveldens sett.

Vi fikk høre 4 låter fra den nye skiva, skulle bare mangle. Ellers var det låter fra hele 8 album, og det er moro at Opeth også drar fram låter som «The night and the silent water» fra «Morningrise», deres andre utgivelse fra helt tilbake til 1996. Supert å høre noen av de eldste låtene i dagens Opeth-lydbilde. Da Mikael skulle presentere denne låta og skulle si noe om hva den handlet om, konkluderte han med at det visste han ikke. For mitt vedkommende var «Ghost of Perdition» et klart høydepunkt. En ekte ikonisk Opeth-låt som alltid gir meg ståpels hver gang. Som ekstranummer fikk vi «Sorceress» fra albumet med samme navn.

Siste låt var «som vanlig» «Deliverance». Dette er en kolossalt bra låt, det er det ingen tvil om, men jeg for min del syns at de har mange andre låter som kunne fortjent å avslutte konsertene, om ikke annet så for å få litt variasjon. Jeg vet at ikke alle er enig med meg der!

Konklusjonen er uansett at Opeth lever opp til forventingene, som alltid!

Trykk her for å følge oss på Instagram

Var du på konserten?

Opplevd bandet live tidligere?

Skriv dine kommentarer og del gjerne bilder/ filmklipp på Rockman facebook tilhengerside (her)