Skjermdump av video: "Ace Frehley - 9/5/25 - Providence, RI - Full Show from 2nd row" på YouTube
Den 5. september 2025 opptrådte Ace Frehley det som dessverre skulle vise seg å bli for aller siste gang foran et hengivent publikum, denne gang på Uptown Theater i Providence, Rhode Island, USA. Konserten var en del av hans ‘10,000 Volts’-turné.
For rockeverdenen markerer denne konserten nå dessverre et punktum ikke bare for et langt turnéliv, men for reisen til en av de mest innflytelsesrike gitaristene i hardrockens historie. Med sin karakteristiske Gibson Les Paul og et musikalsk uttrykk preget av råskap, følelse og innovasjon, forlot Ace Frehley scenen på sin egen måte.
Setlisten denne kvelden var en reise gjennom Ace Frehleys liv i musikken – fra KISS-klassikere, solohøydepunkter og personlige favoritter, til rørende påminnelser om hans arv. Hver sang i konserten er en søyle i byggverket som utgjør Frehleys musikalske betydning.
Her kan du se hele konserten:
Slik var kveldens setliste:
01. «Deuce« Kraften til det kollektive – Ace Frehleys signatur i KISS’ første epoke «Deuce» er mer enn en åpner; det er et statement om samspill, rå energi og starten på KISS-æraen. Selv om Paul Stanley og Gene Simmons ofte frontet bandets narrativ, var det Ace Frehleys gitarspill som ga “Deuce” sin elektriske brodd.
02. «Shock Me« Låta representerer et vendepunkt – det øyeblikket Ace Frehley for alvor trådte frem, ikke bare som gitarhelt, men som vokalist. Låten ble skrevet etter at Ace nesten mistet livet i et sjokk på scenen i Florida i 1976, og tekstene tilbyr et uhørt innblikk i både frykt og humoristisk selvironi: «Shock me, make me feel better». Låten var hans debut som vokalist i KISS og ble spilt inn mens han lå på ryggen for å takle nervøsiteten. Denne sangen har blitt identifisert som Frehleys signaturlåt – en slags personlig anthem som forener sårbarhet, risikovilje og den rå nervegitaren hans.
03. «Rock Soldiers» Fra mørke til lys – Ace Frehley og soningens kraft i solokarrieren «Rock Soldiers» signaliserer Ace Frehleys overgang fra KISS-ikon til sårbar soloartist. Låten er et selvbiografisk nedslag, inspirert av et nær dødelig bilkrasj i 1983 hvor Ace kjemper mot sine egne demoner og fristelser. Versene maler et dramatisk bilde: «With a trooper in the mirror and Satan on my right, we went the wrong way down a one-way road». Budskapet er klart: ingen er udødelige, heller ikke en rockestjerne.
04. «Love Gun» Riffets makt – Ace Frehleys evne til å løfte sanger til legende-status. «Love Gun» er i utgangspunktet Paul Stanleys komposisjon og vokale prestasjon, men det er Ace Frehleys gitararbeid som hogger låten inn i hardrockens minne. Hans solo i “Love Gun” er ofte løftet frem som et skoleeksempel på hvordan et lead kan tilføre karakter, energi og hooks til en allerede fengende låt. Det er ikke bare teknikken, men selve følelsen Ace putter i hver frase – string bending, vibrato, og bluesinspirert trøkk – som gjør at “Love Gun” klinger av noe mer enn bare 70-talls-rock.
05. «Rocket Ride» Låten ble skrevet og sunget av Ace selv, og ble utgitt som en av de få nye studioinnspillingene på KISS’ legendariske “Alive II”-album. Mer enn noe annet viser «Rocket Ride» hvor essensiell Ace var for bandets uttrykk og image. Det er den metalliske, wah-drenert soloen og eksplosive energien som gjennomsyrer låten, og den viser hvordan Frehley gjorde KISS “farlig” og lekent på samme tid.
06. «Detroit Rock City» «Detroit Rock City» er kanskje KISS’ definitive rockehistorieballade, og Frehleys gitarspill utgjør selve motoren i låten. Den åpner “Destroyer” (1976) med et av rockens mest ikoniske riff, men det er Ace sin leadgitar, med blandingen av klassiske rock-elementer, melodisk finesse og råattack, som løfter sangen fra det strenge til det transcenderende. Låten er inspirert av en reell tragedie – en KISS-fan som døde i en bilulykke på vei til konsert – og Ace kanaliserte denne blandingen av sorg og kameratskap inn i gitartonen.
07. «She» Frelst på blues, behersker av grooven – Ace Frehley gir sjel til KISS’ mørke perle “She” er en av de mer underspilte klassikerne i KISS-katalogen, men blant gitarister og ihuga fans er den kjent som Ace Frehleys sololekestue. Det er i “She” soloen Ace etablerte flere av sine signatures – de kromatiske løpene, de bluesy bendene, og en mørkere, mer jam-orientert uttrykksform som hentet frem elementer fra 60-tallets tungrock.
08. «New York Groove» Hjemkomst og identitet – Ace Frehleys mest personlige triumf“. New York Groove” er ikke bare Ace Frehleys største solohit, men også summen av hans liv i og med musikk. Låten, skrevet av engelske Russ Ballard og først innspilt av Hello, fikk sin ultimate versjon på Ace Frehleys soloalbum i 1978. Med sine trommestamp, glamrockrytme og fengende refreng, ruller Ace ut et kjærlighetsbrev til hjembyen Bronx og hele New York.
09. «Cold Gin» “Cold Gin” ble skrevet av Ace Frehley i 1973, og selv om han ikke sang på originalinnspillingen, har låten alltid vært hans personlige signatur i KISS. Sangen beskriver rusen og desperasjonen, men selvfølgelig med den ironiske distansen og dobbeltheten som preger det meste Ace har vært med på. Hans riff, inspirert av bluesrockens tradisjoner, cementerte “Cold Gin” som en pub-favoritt og et livehøydepunkt.
10. Ace Frehley gitarsolo Uttrykk, identitet og eventyrlyst – Spaceman i fri utfoldelse. Det finnes få rockegitarister som har gjort mer for å forvandle gitarsoloen til et stykke personlighet enn Ace Frehley. Hans soloer var aldri kun teknikk; de var visuelle performancekunstverk, ofte ispedd røyk, fyrverkeri og karakteristiske “squeals” og bendings. På “10,000 Volts”-turneen lekte han med temaer som James Bond, Led Zeppelin og den ikoniske “smoking guitar” – alt for å vise fansen at soloen var mer enn en 70-tallsklisjé; det var hans varemerke.
11. «Shout It Out Loud» Låta har alltid vært en av KISS’ store felleshymner; en oppfordring til publikum om å slippe seg løs og feire øyeblikket. Sangen, skrevet av Stanley og Simmons, får sitt særpreg gjennom Ace Frehleys harmonier og sofistikerte, men energiske solo. Hans gitararbeid binder sammen hard, stadionvennlig rock med sine karakteristiske “bends” og kipe, sangbare fraser.
12. «Rock and Roll All Nite» Rockens evigvarende fest – Ace Frehleys endelige farvel og evige stempel. Når en konsert avsluttes med “Rock and Roll All Nite”, ringer det ikke bare i ørene – det ringer i rockehistorien. Låten er KISS’ ultimate festanthem, men den hadde ikke vært det samme uten Ace Frehleys innsats. Hans ville solo, hans visuelle showmanship og ikke minst hans kombinasjon av blues, humor og energi har gjort denne sangen til selve eksempelet på det “udødelige” rock’n’roll-livet.
Gjennom hvert riff, hver solo, hver låt – fra «Deuce» til «Rock and Roll All Nite» – har Ace Frehley aldri bare spilt toner, men fortalt sin livshistorie og formet utallige andres. I setlisten fra Uptown Theater ligger summen av et liv viet til musikk som ikke bare handler om påfunn eller image, men om ektefølt uttrykk, innovasjon og nysgjerrighet. Hver låt er et kapittel i boken om en av rockens største personligheter. Arven etter Ace Frehley lever ikke bare i platene og videoene, men i hver eneste gitarist som tør å spille med hjertet i hånden og blikket mot stjernene.
Freheley var som kjent en av originalmedlemmene i Kiss og har medvirket på udødelige album som bl.a. «Dressed To Kill», «Destroyer» og «Rock’n’Roll Over». Etter at han forlot KISS i 1982, har han hatt en fremgangsrik solokarriere med album som «Frehley’s Comet» og «Trouble Walking«. Ace var tilbake i KISS under perioden 1996-2002, men etter det så hadde han full fokus på solokarrieren. Han har vært til stor inspirasjon for mange av dagens hardrocksgitarister, og er uten tvil en av de mest ikoniske og legendariske rockegitarister.
