Tre muslimske tenåringsjenter kjemper nå for deres rett til å spille heavy metal
De Indonesiske heavy metal bandet Voice Of Baceprot som består av to 17-åringer og en 15-åring kjemper nå for sin rett til å kunne spille den musikken de digger aller mest, nemlig heavy metal. «Baceprot» betyr «støy» på dialekt i Vest-Java-regionen, der jentene bor og går på videregående skole i den landlig byen, Singajaya. I tillegg til å kjempe for sin rette til å spille heavy metal, utfordrer de også forankrede stereotyper om kjønn og religiøse normer i verdens mest folkerike muslimske nasjon. Slikt står det stor respekt av.
Voice of Baceprot opplever stigende popularitet i Indonesia, et land hvor presidenten selv faktisk er en stor fan av band som bl.a. Metallica og Megadeth.
I et intervju med avisen The New York Times forteller ungjentene Eusi Siti Aisyah, trommer (17), Firdda Kurnia (17), gitar og vokal og bassisten Widi Rahmawati, (15) bl.a. dette:
«A hijab and metal music are different», sier Firdda Kurnia (17), gitarist og vokalist og referer til det tradisjonelle Muslimske hodeplagget som hun og hennes bandvenniner bærer. «A hijab is my identity, and metal is my music genre».
Når de bruker sin vokal og står sammen som et band, sier de videre i intervjuet at de har opplevd kritikk fra sine familier, venner og naboer, og har mottatt hundrevis av online drapstrusler for å ha blasfimert islam og ikke opptrer som riktige muslimske jenter. De forteller videre at de en natt, mens de kjørte motorsykler hjem fra et innspillingsstudio, ble peppret med steiner som var innpakket i papir påskrevet profane meldinger.
Her spiller jentene cover av Slipknots «Psychosicial»
I overnevnte omtale og intervju i NY kan man lese at jentene er døtre av landlige bønder og at de hadde aldri spilt instrumenter før de tok musikktimer på skolen i 2014. De dannet bandet samme år. Deres musikklærer, Cep Ersa Eka Susila Satia, oppdaget deres potensial og tilbød å administrere dem og sa at han «så tre opprørske studenter og jeg kanaliserte det» til musikk. I utgangspunktet forteller jentene at foreldrene deres forbød dem fra å spille. Men de ignorerte ordren, spilte i hemmelighet, og de utviklet seg videre og gjennomfrørte etterhvert lokale konserter.