Patti Smith med intens hyllest til det ikoniske albumet «Horses»

Sentrum Scene, Oslo, 18. oktober 2025

Denne saken er skrevet av Tommy Lund Pettersen

Salen er stappfull til feiringen av at Patti Smiths debutplate Horses er 50 år gammel. Den er en legendarisk plate som fortsatt står som en påle i hennes karriere.

Til tross for at jeg blir ertet for at håret mitt er så grått at det går i ett med den grå genseren min, så trekker jeg nok for en gangs skyld ned snittalderen. Jeg var jo tross alt ikke født da den kom ut. 

Plata og konserten starter voldsomt med den frenetiske «Gloria». Låta starter rolig, men bygger seg opp både i intensitet og tempo. Folk synger med og stemningen er god allerede fra første låt.

«Redondo Beach» er ganske funky, overraskende nok. Rolig tempo, men en ganske fengende og tidløs låt. Også «Free Money» starter rolig, med piano og en brummende bass som eneste støtte. Låta tar seg etter hvert opp. Intenst refreng der hun roper «Money«. Rocka, frisk og tøff låt. 

Patti starter «Birdland» med at hun siterer en tekst fra en bok med piano i bakgrunnen. Det går over i en seig, nesten jazza låt. Det virker som at låta er bygget opp med sitering i stedet for vers, og et fengende, langt refreng imellom. Veldig intens vokal mot slutten. Bandet fyller på med en hvinende gitarsolo. De roer det ned mot slutten av låta. 

Det er mer rett på med hele bandet på «Kimberly». Den er rocka fra start. Groovet minner om en Blondie-låt. I tilfelle er det Blondie som har latt seg inspirere av Patti. Teksten virker som at den handler om en datter. Fengende og rocka låt, men jeg kunne gjerne hatt litt mer futt i bandet. Det blir litt forsiktig bak hennes intense vokal. 

Før de spiller «Break It Up», forteller hun om en drøm om Jim Morrison som er utgangspunktet for teksten her. Det er en ganske seig og rolig låt. Det gjør det lett å få med teksten. Vokalen hennes blir mer intens utover låta, som hun pleier.  «Elegie» skrev Patti Smith for å minnes Jimi Hendrix. Det var i hans studio, Electric Ladyland, at hennes Horses ble spilt inn. Låta er platas roligste, en fin og var låt som skaper litt dynamikk i settet. Horses-delen av konserten avsluttes med en «Land/Gloria» som starter rolig, men bygger seg opp. Ordene nærmest spyttes ut, mens gitaren blir hardere og hardere. Intens og tøft.

Publikum danser til en intens og medrivende Patti. Jeg savner litt fuzz i gitaren. Ellers er det fjongt og gåsehudfremkallende. Patti er dronning på scenen, og folk foran scenen hopper og herjer. Stemningen er som på et vekkelsesmøte, trur jeg (har ikke vært på noen uten Patti eller andre legender på scenen).

Etter en liten pause, spiller bandet tre Television-låter uten Patti Smith. De høres ut som dem. Skulle nesten tro noen av gutta på scenen var medlemmer i Television, men nei. «See No Evil» er tøff og punka. «Friction» er mer i retning postpunk, med en funky bass og hvinende gitar. «Marquee Moon» har et enkelt riff som driver låta fremover.

De rekker bare instrumentalpartiet i introen før den fisler ut halvveis fordi Patti er tilbake på scenen. Stemningen blir ikke lavere når de drar i gang den legendariske «Dancing Barefoot». Smith er like intens som vanlig, men her er bandet tidvis litt for bakpå. Patti Smith tilegner «Ghost Dance» til de amerikanske urinnvånerne.

Bandet er ganske rolig på en låt som minner om en vise i oppbygningen. Vokalen til Patti er derimot mer intens enn visesang, så hun rocker denne opp nærmest alene før flere i bandet blir med på vokal. Avslutningen av låta er rene chantingen. Overraskende nok er en cover av Smashing Pumpkins’ «Bullet With Butterfly Wings» en del av settet på denne turneen. Låta blir forandret slik at den passer inn i Pattis lydbilde. Det er mindre futt i bandet enn i originalen, men stemmen hennes banker Corgans ned i søpla. 

«Peaceable Kingdom» handler om det palestinske folket. En fin, rolig og var låt. Alt annet enn skjebnen til folket på Gaza. Stemningen her minner om en litt rufsete Kari Bremnes. Det er ment i beste mening. På «Because The Night» er det fart i både Patti, bandet og publikum. Bruce Springsteen sin melodi ble til hennes største hit med hennes tekst om et langdistanseforhold. Låta er en fest og heidundrende avslutter på hovedsettet. 

Bandet får trampeklapp og kommer på igjen for «People Have The Power» med Girl In Red som gjest. «Denne låta er til folket«, sier Patti Smith. Tusen takk, sier jeg på vegne av folket. Den er også litt av en publikumsfrier. Girl In Red surrer litt med når hun skal skal inn, men gir låta litt ekstra energi der hun hopper rundt på scenen. Det er allsang og euforisk stemning på Sentrum Scene. Patti takker publikum og lover å komme tilbake. En sprek lovnad av en artist på 78 år, men det virker ikke som at alderen tynger henne noe særlig. Hun viser en form og vitalitet som langt yngre folk og artister kan misunne henne. Sier som Halvdan Sivertsen: Førr ei dame!

Slik var kveldens spilleliste:

1. Gloria (Them cover)
2. Redondo Beach
3. Birdland
4. Free Money
5. Kimberly
6. Break It Up
7. Elegie
8. Land / Gloria
9. See No Evil (Television cover)
10. Marquee Moon (Television cover)
11. Dancing Barefoot (Patti Smith Group)
12. Ghost dance
13. Bullet With Butterfly Wings (The Smashing Pumpkins cover)
14. Peaceable Kingdom
15. Because the Night (Patti Smith Group)
16. People Have the Power (med Girl In Red)

Her et publikum filmklipp fra konserten:

Les også: Låta som fortjener med oppmerksomhet

Var du på konserten?

Opplevd Patti Smith live tidligere?

Del dine kommentarer, konsertbilder og filmklipp på Rockman facebook (her)