De britiske metal-legende i Iron Maiden har ikke vært på Tons Of Rock siden det siste koronaåret 2022. Nå er bandet ute på sin Run For Your Lives World Tour i forbindelse med bandets 50-årsjubileum. Derfor er det på høy tid at de kommer tilbake. Det synes tydeligvis både bandet og publikum. En lang gitarsolo drar i gang en rask og heftig “Murders In The Rue Morgue”. Det går direkte over i “Wratchild” som holder samme tempo. Hoppende gitarer og intens vokal fra Bruce Dickinson gjør at bandet får med seg publikum fra start. Dickinson drar med seg publikum før en leken “Killers”. Eddie tar en tur på scenen og virker gal mens Dave Murray drar en gitarsolo.
Foto: Teodor Bjerrang, Rockman – Iron Maiden, Tons of RockFoto: Teodor Bjerrang, Rockman – Iron Maiden, Tons of Rock
“The Phantom Of The Opera” har et fint bassriff med gitarer over. En lett snerrende vokal med mye intensitet her. Voldsomt trøkk fra bandet med heftige gitarvegger. Gitarsolo og showing på scenen viser et lekent band. “The Number Of The Beast” er rene klassikeren. En tøff, men melodiøs låt med gitarsolo og godt trøkk. Den går rett hjem hos oss på sletta. Som et nikk til de norske fotballsupporterne i VM, drar Dickinson i gang roing på fotballvis som en intro til “Infinite Dream”, for VM-gull ville vært nettopp det. En låt der tempoet veksler fra ganske rolig til raskt og hoppende. Vokalen er intens, og mellom vokalpartiene får vi hvinende gitarer og fullt trøkk.
Foto: Teodor Bjerrang, Rockman – Iron Maiden, Tons of RockFoto: Teodor Bjerrang, Rockman – Iron Maiden, Tons of RockFoto: Teodor Bjerrang, Rockman – Iron Maiden, Tons of Rock
En rask og tøff “Powerslave” synges med en øglelignende maske. Bandet har voldsomme gitarvegger og intens vokal, før de roer det ned med en hvinende gitarsolo. Soloen veksler mellom gitaristene. “2 Minutes To Midnight» dras i gang av et gitarriff. Publikum er med på refrenget. Bruce er i slag og det er topp stemning. Selvfølgelig må bandet leke seg litt på gitar her også. Bruce drar med seg publikum mens gitarene går. Det låter tøft og er nok festivalens konsertopplevelse hittil.
Foto: Teodor Bjerrang, Rockman – Iron Maiden, Tons of RockFoto: Teodor Bjerrang, Rockman – Iron Maiden, Tons of Rock
Konsertens lengste låt er den progete “Rime Of The Ancient Mariner”. I en kort historie før låta, tar Dickinson en Monty Python-referanse, om at den teksten handler om is looking for a fucking albatross. Det er tidvis intens vokal, hoppende bass gitarvegger. Et mellomspill med Steve Harris alene på bass og noe som høres ut som knaking i skip, en stemme som dodraugen og en klagende gitar kommer inn. Plutselig er vokalen og tempoet tilbake.
Foto: Teodor Bjerrang, Rockman – Iron Maiden, Tons of Rock
En av bandets største hits, «Run To The Hills», leveres med et trøkk du kjenner i magen og en intens vokal. Nå er det allsang og god stemning. “Seventh Sony Of A Seventh Son» er litt mer progga, men gitarøset holder seg. Refrenget er tøft. Utover i låta forandrer intensiteten seg fra pent gitarspill til fullt trøkk, gjerne med lang oppbygning.
Bandet har ikke lagt inn noe hvileskjær, for de går videre med en kjent og kjær låt. Allerede på første tone på gitarriffet kjenner vi igjen “The Trooper”. En fengende og tøff låt som skaper godstemning på Ekebergsletta. “Hallowed Be Thy Name” begynner rolig, men det tar ikke så lang tid før låta er et fyrverkeri med et tøft riff og hoppende gitarer. De avslutter hovedsettet med “Iron Maiden”, som er rask, nesten punka, men har trøkket til metal. En rask låt, men de leker med gitarene også her. Iron Maiden er i et lekent humør i kveld, og det smitter over på publikum som storkoser seg. Eddie på skjermen jager oss vekk, men bandet er ikke ferdig.
Foto: Teodor Bjerrang, Rockman – Iron Maiden, Tons of RockFoto: Teodor Bjerrang, Rockman – Iron Maiden, Tons of RockFoto: Teodor Bjerrang, Rockman – Iron Maiden, Tons of Rock
Den vanlige talen fra Churchill kommer før en forrykende “Aces High” der gitarene hopper og Bruce spytter ut ordene. Det er raskt, tøft og veldig moro. Oppbygningen er litt annerledes på “Fear Of The Dark». Den starter rolig, men bygger seg opp til et refreng. Her er det riff og soloer om hverandre som i en eneste stor gitarorgasme.
Bandet avslutter med “Wasted Years”. Allsangen runger bakover på sletta, mens andre er opptatt av å rekke bussen eller drikke seg snydens. Tøff låt med et gnistrende gitarriff. Soloer får vi også her. Iron Maiden leverer festivalens høydepunkt hittil. Det er det enighet om i dasskøen etter konserten. Jeg er hjertens enig og gleder meg til å se de igjen.