Musikk

Dumdum Boys i Oslo Spektrum: –⁠Splitter pine for en rå kveld!

Published

2 timer ago

12. november 2026

Knut Eirik Myhre

Foto: Grim Lindberg, Rockman – Dumdum Boys, Oslo Spektrum 07.11.26

Denne saken er skrevet av Grim Lindberg

Dumdum Boys, Oslo Spektrum, 07.11.2026

De norske rockelegendene fortsetter å skape historie

Dumdum Boys er for lengst en erklært bauta, så vel som en institusjon å regne i norsk musikkhistorie. Dette bandet, som stammer fra det enda tidligere Wannskrækk helt på tampen av 70-tallet, har sørget for at utallige band har startet på gutterommet eller i garasjen. Jeg var der da de spilte i Nybergsund på det lokale samfunnshuset ca. 1989. Dette lille stedet i midten av ingensteds har huset både Jokke & Valentinerne, Åge Aleksandersen og CC Cowboys.

Og her er vi i 2026, i et fullsatt Oslo Spektrum.

DumDum Boys har med seg et ganske interessant band som heter Villskudd. Jeg fikk ikke med meg hele konserten deres, men det er ganske lett å fange opp at hovedbandet denne kvelden har satt sine spor i Villskudd. Men det låter veldig bra, og dette er et band verdt å notere seg for fremtiden.

Det er duket for et av Norges beste rockeband.

_{Foto: Grim Lindberg, Rockman – Dumdum Boys, Oslo Spektrum}

Det er tett i tett når man ser utover gulvet, og de mest innbitte har selvsagt allerede banet seg vei foran scenen. Man ser at forventningene har bygget seg opp.

Når bandet kommer på scenen og «Enhjørning» starter dagens korstog, er det bare å se på ansiktsuttrykkene blant publikum for å skjønne at dette blir en meget god start.

Og det blir det.

Sånn jevnt over hele veien denne kvelden er det et godt driv. Prepple har en fantastisk scenepersonlighet. Nedpå, inkluderende, og det finnes ikke noe påtatt over denne mannen. Heller ikke resten av bandet, for øvrig.

Det spøkes, det bommes litt på taktene, og det kommer til og med en liten politisk uttalelse om Stoltenberg og politikken. Men bandet er så forbasket gode i det de gjør at det på ingen måte overskygger noe av denne kvelden i Spektrum.

Til tider er selve settet på nippet til å bli bittelitt traurig. Alle vi skjønner at det å fylle to timer i Spektrum, med et 40 år langt rockeliv bak seg, ikke bare kan handle om å spille hitlåter. Det må også spilles låter som bandet selv VIL spille, og ikke bare MÅ spille. Det fine med Dumdum Boys er at de sper på med disse godlåtene innimellom. Såpass har de nok skjønt.

Og da er alt glemt.

Da er salen i helspenn. Det synges med for full hals, og det stås på tå nede på gulvet. Fans henger over rekkverkene over oss og gauler i vei i all sin prakt.

Og uprakt.

Men det er sjarmen med rock’n’roll. Det betyr ingenting. Det er samstemt ustemt.

Det er da mitt rockehjerte smelter.

Vi får servert nedtonede låter som «Idyll» og «Gravitasjon», blant annet rundt midtveis. Det er fint, men kanskje litt vel isolert.

Så smeller det løs med «Blodig Alvor» og en av mine absolutte favoritter: «Slave».

Og da er vi i gang igjen!

Sånn er det hele denne kvelden. Det fyres opp med kjente, knallsterke låter, det roes helt ned, for så å bygges opp igjen. Jeg tror alle i Spektrum denne kvelden har fått servert bortimot 30 låter som treffer noe i de aller fleste. Være seg hitlåter eller de litt mer tilbaketrukne låtene.

Vi skjønner at det nærmer seg slutten på konserten når det tikker inn «Stjernesludd», «Splitter Pine» og «Metallic Hvit».

For meg personlig har 99,9 % av alle typer julelåter lagd i rockens navn vært en ufravikelig uspiselig og så intenst forbannet kvalmende uting.

Men «Stjernesludd», derimot. Den treffer. Alltid.