De starter konserten med pyro og et fett, fuzza riff. Den virker som en introlåt. Fuzza, fet og fengende “Cabin Fever” funker fint som den første. Det er et ganske voldsomt lydtrykk fra stonerrockerne. Gitarveggene er tidvis massive. Det låter tøft og er populært i teltet. En raskere og mer kontant låt i starten, men blir mer svevende og spacet etter introen.
Foto: Teodor Bjerrang, Rockman – Slomosa
Du vet de er bergensere når det begynner å regne mens de spiller. Det påpeker også vokalisten.
Foto: Teodor Bjerrang, Rockman – Slomosa
“Scavengers” er litt mer mollstemt, men med fet, hvinende gitar. Tøffe riff og massivt trøkk gjør det til en knall låt. De har et rolig mellomparti før det bygger seg opp igjen. “In My Mind’s Desert” er ifølge vokalisten altfor jolly for bandet. Det kan jeg forstå, for i starten minner den om et lystig Wolfmother.
Det er først halvveis i låta den blir grom stonerrock som selv Kyuss kan misunne dem. De spiller en låt for palestinerne. Pianointro før et fett gitarriff setter i gang en fengende låt. Riffet bærer låta, men blir stadig hardere, da hele bandet er med på det.
Starten på neste låt skulle tilsi at det er en streit rockelåt, men det tar ikke lang tid før gitarangrepet er massivt. Fuzz, bassgitar og vokalen på topp. Låtene er bygget opp ganske likt, men det er tøft og svinger som faen, så de gjør ingenting. “Monomann” er en fengende låt med massivt trøkk og fete riff. Jeg trodde ikke det fantes, men de gir på enda et gir.
Publikum klapper i gang den feteste norske rockelåta de siste årene, “There Is Nothing New Under The Sun». Hodet går jo av seg selv uten tanke på at jeg har vondt i nakken. Denne sparker baller! Gåsehud og rockefot på en gang. “Kevin” er et fuzzangrep med frenetisk tromming. Bassen er vrengt og tøff.
Foto: Teodor Bjerrang, Rockman – Slomosa
Takk til Sabbath for å være forløperne for stonerrock. Dette låter dritfett. Hele bandet er med på det fete riffet på kveldens siste låt, «Horses».