Metal legendene Primal Fear beviste: – Spilleglede trumfer alt

Denne saken er skrevet av Grim Lindberg

Av alle steder i verden, så kom jeg over at Primal Fear skulle spille på Kulturhuset i Ask på Gjerdrum. Det lukter ikke metropol eller verdens navle når «Kulturhuset» er en del av setningen. Men man skal ikke kimse av Gjerdrum Kulturhus. De huser også den nokså kjente og renomerte Chris Holmes (WASP) 31 mai. Det skal nevnes at jeg fort dro den at både Primal Fear og Chris Holmes hadde blitt våre nye norgesvenner alà Bonnie Tyler. Så en tanke forutinntatt må jeg nok innrømme at jeg var helt i starten. Men nok om det..

Primal Fear strekker seg tilbake til 90-tallet og Ralph Scheepers fra blant annet Gamma Ray og Mat Sinner fra Sinner startet Primal Fear. Og den duoen holder det gående den dag i dag, selv om Sinner var fraværende i kveld.

Fast inventar, mer eller mindre utover duoen er Magnus Karlsson (gitar) og Andre Hilgers (trommer) og de har med et råskinn av en dame ved navn Thalia Bellazecca (gitar).

Samtlige på scenen oser spilleglede. Og det synes fra første øyeblikk helt til de går av scenen. Og det er kanskje det som står sterkest igjen etter denne kvelden. Spilleglede. Og det varmer et gammelt musikerhjerte.

Til tross for en fraværende bassist var det overraskende god og fyldig lyd. Så det skulle vært interessant å fått hørt det hele og fulle lydbildet.

Men dette låt knallbra! Låtene satt som et skudd. Power metal hadde jeg et svakt øre for på 90-tallet og inn på 2000-tallet. Og jeg ble lett revet med og likte både hva jeg så og hørte. Utover et par låter som jeg dro kjensel på, så var det lite låter å dra ut av sekken som jeg hadde noen særskilte referanser til.

Av og til får man en sånn følelse av at noe bare er der. Helt uaffektet, god timing, rutinerte og samkjørte. Det var rett og slett en glede å være i rommet.

Scheepers var ikke helt i form, så stemmen sprakk litt her og der og de var litt uheldige med lyden innimellom. Og plutselig måtte de bytte skarptrommen. Så sånn sett var de litt uheldige, men de tok det med knusende ro og skålte og drakk litt mens de underholdt salens gjester.

Det som slo meg var kjemien og kontakten Scheepers hadde med publikum. Så lett kan det gjøres tenkte jeg. Her har mange et par ting å lære.

Uanstrengt, vittig og engasjert.

Gjerdrum Kulturhus rommer ikke akkurat uante masser av mennesker. Mener å ha sett at salen tar ca 200 personer og fikk med meg at det var solgt 120-130 billetter. Men det spilte ingen rolle i dag at det ikke var flere hundre i salen. Det var en god gjeng fra den gode gamle skolen som hadde funnet veien.

Og det var et par stykker foran som slukte alt rått og kunne tekstene. Til og med Karlsson dro på smilebåndet ved flere anledninger, så jeg tror publikummet ble veldig godt mottatt der de sto på første rekke og var i et sabla godt driv.

Konklusjonen er at dette var en aldri så liten høydare. Og den ble dratt i land her på Gjerdrum Kulturhus. Det gjør det i grunn enda tøffere.

Det trenger ikke være stort og rått og massivt i all forstand. Så jeg kommer til å se etter mer moro her på Ask og ikke minst, jeg kommer til å bruke mer tid på Primal Fear i spilleren fremover.

Stor guide til norske konsertscener

Trykk her for å følge Rockman på Instagram

Var du på konserten?

Opplevd Primal Fear live tidligere?

Del dine kommentarer, konsertbilder og filmklipp på Rockman facebook (her)