Jimi Hendrix var som et romskip som landet på soverommet.

Noen ganger skapes det magi innenfor musikken, og slike øyeblikk vil man helst ikke gå glipp av. Under årets Notodden Blues Festival skjer det som bandet selv uttaler etter all sannsynlighet vil bli en «once in a lifetime» happening.

Verdensstjerner som Billy T. Gibbons (ZZ Top), Steve Lukather (Toto), Robben Ford og Walter Trouth samler seg til eksklusiv jam session sammen med det nye albumaktuelle amerikanske superbandet Supersonic Blues Machine. Dette blir en konsert som garantert vil «rive og røske» i hele ditt følelsesregister.

Les også: Billy T. Gibbons (ZZ Top) bekreftet til Norge i sommer

(Supersonic Blues Machine fra venstre: Kenny Aronoff, trommer, Fabrizio Grossi, bass og Lance Lopez, gitar og vokal)

Her hilser Lance Lopez til alle norske musikkelskere:

– Vi har mange musikervenner som har ønsket at vi skulle etablere dette bandet. At det har klaffet med tid og sted for at nevnte gjesteartister og gode venner kan delta sammen med oss og bidra til det som kommer til å bli en unik jam session er fantastisk.

Det var veldig mye som i utgangspunktet skulle klaffe for at dette skulle bli en realitet. Det er egentlig helt utrolig å få denne unike samlingen av gjesteartister på plass. Vi gleder oss enormt alle sammen til det som kommer til å bli en magisk opplevelse både for oss og publikum, sier Lance Lopez, gitarist og vokalist i Supersonic Blues Machine.

En supertent og reiseklar Lance Lopez gir oss korthistorien bak det nye spennende bandet Supersonic Blues Machine når vi tar en telefonprat for å bli bedre kjent med både han, bandet og deres debutalbum som ble utgitt tidligere i år.

Jøss, så din far var venn med Elvis Presley?

– He he….ja det stemmer. Min far traff Elvis første gang når han skulle spille på Louisiana Hayride (a la The Grand Ole Opry) på 50-tallet. De ble etter hvert gode venner. Et vennskap som fortsatte både under og etter at de sammen var stasjonert ut i Tyskland av US Army. Jeg ble født 1 måned etter at Elvis døde i august 1977. Når jeg var 10 år introduserte min far meg for Elvis ved å spille av videokassetten fra hans konsert «Live at The 68 comeback special». Det var da jeg bestemte meg for å begynne å spille gitar, sier Lopez. Jeg visste ikke den gang hvem Elvis var annet enn «en type som min far kjente». Det var jo cool senere å oppdage at han var mer enn bare en god venn av min far, faktisk «The King Of Rock N Roll», sier Lopez og ler høyt.

Det føltes som et romskip som landet på soverommet mitt

– Neste steg som artist og gitarist var når jeg fikk høre Jimi Hendrix for første gang. Den første Hendrix-låta jeg hørte var «Are you Experienced». Det ble en nærmeste «out of space» opplevelse og et skikkelig «kick off» for meg som gitarist, Kanskje et av de største øyeblikk noen sinne. Den ble en livsendring, det var stort. Det føltes nesten som et romskip hadde landet på soverommet mitt, sier Lopez og ler hjertelig. Tror aldri jeg har opplevd noe så sterkt siden. Det var helt rått. Jeg startet da også å studere Jimi Hendrix gitarspill i detalj.

Bandmedlemmer fra Jimi Hendrix legendariske Band Of Gypsys har i ettertid også blitt gode venner av meg. Jeg har blant annet spilt med Buddy Miles som var trommeslager i Band of Gypsys og har senere blitt venner med mange av Jimi Hendrix sine venner.

Ble introdusert til bluesmusikken

– Den neste store påvirkningen for meg var når jeg som 12 åring flyttet fra Shreveport, Louisiana til Texas og leste i en lokalavis i Dallas at B.B. King skulle spille konsert. Vi dro på konserten og la merke til ved ankomst at veldig mange gikk med t-shirt påskrevet SRV og lurte på hva dette betydde. Det var selvsagt Stevie Ray Vaughan & Double Trouble.  Han spilte på den samme konserten. Når han startet med å spille som Jimi Hendrix ble jeg svært overveldet og straks en stor fan. Han og B.B. King spilte også under konserten en jam sammen og det var den første blues jam jeg noensinne hadde opplevd. Noe som for meg også ble selve introduksjonen inn til bluesmusikken. Kort tid etter døde som kjent SRV tragisk kun 35 år gammel i en helikopterulykke (27. august 1990).

SRV ble på samme måte som Hendrix en meget stor inspirasjonskilde for meg og jeg har tatt mye av denne inspirasjonen med meg videre.

Oppdaget av Billy T. Gibbons

Allerede som 14 åring fikk Lance Lopez sin profesjonelle karrierestart når han spilte sammen med flere erfarne musikere på lokale barer og spillesteder i New Orleans, Louisiana. Som 18 åring turnerte han bl.a. sammen med soulartisten Johnnie Taylor og blueslegenden Lucky Peterson. Under en av hans konserter var også ZZ Top og Billy T. Gibbons på plakaten. Gibbons hadde lagt merke til den unge talentfulle Lopez og ventet på han i garderoben for og «slå av en prat».Budskapet fra Gibbons til Lopez var klart: – Vi to skal jobbe sammen.

Lance Lopez har i perioden 2003 – 2007 utgitt 3 studioalbum der alle er sterkt inspirert av hans hovedinspirasjonskilde Jimi Hendrix. Etter en liten pause utgav han de kritikerroste albumene «Salvation From Sundown» (2010) og «Hand Made Music» (2011) der begge er produsert av Jim Gains (Stevie Ray Vaughan, Buddy Guy, Santana).

Bandet Supersonic Bluesmachine startet allerede i 2012 i Los Angeles som et vennskapsprosjekt sammen med bassist og produsent Fabrizio Grossi.

– Vi hadde mange venner som anbefalte oss å jobbe sammen, så jeg dro til Los Angles for å treffe Fabrizio Grossi, forteller Lopez. Når jeg kom ditt og etter at vi spilte to sanger sammen så fant vi fort ut i felleskap at vi hadde en meget spesiell musikalsk «connection». Jeg dro tilbake til Texas og etter noen dager så ringer Billy T. Gibbons som også er en bekjent av Grossi. Gibbons anbefalte sterkt at vi etablerte et band sammen. Vi fulgte hans råd og Grossi tok da kontakt med en av verdens ledende trommeslagere Kenny Aronoff. Han takket mer enn gjerne ja til å være med på dette spennende bandprosjektet.

– Billy T. Gibbons er faktisk hovedgrunnen til at vi dannet bandet. Det var han som anbefalte oss og dannet bandet og det var også låta «Running Wiskey» sammen med Billy T. Gibbons som var den første låta vi spilte inn som band, utdyper Lopez.

Her kan du følge Rockman på Spotify

Supersonic Blues Machine er et band preget av både blues og rock der låtene «Running Wiskey», «I Ain`t Falling Again» og «Bone Bucket Blues» nok fremstår som de mest rocka låtene på debutalbumet «West Of Flushing, South Of Frisco».

Rock – en stor del av Supersonic Blues Machine

Ser vi nærmere på bakgrunnen fra artistene finner vi at nettopp også rock er en stor viktig del. F. eks. så har jo Kenny Aronoff spilt sammen med mange av verdens største rockeartister. Han er blant annet kjent som John Mellencamps mangeårige trommeslager (1980 – 1996) og spilt inn album og turnert sammen med John Fogerty i over 20 år. I tillegg har han jobbet sammen med artister som bl.a. Alice Cooper, David Grohl, Lynyrd Skynyrd, Joe Walsh, John Mayer, Joe Cocker, Santana. Aronoff er også trommeslager på Meat Loaf sitt suksessalbum «Bat Out Of Hell II: Back into Hell» som ble utgitt i 1993. Han har også vært vikar for Chad Smith (Red Hot Chilli Peppers) i supergruppa Chickenfoot som bl.a. også består av storheter som Steve Vai.

Den italiensk fødte bassist og produsent Fabrizio Grossi ble introdusert i sin tid til den internasjonale rockescenen via sitt samarbeid med punk ikonet Nina Hagen og senere med gitargeniet Steve Vai.  Videre er han kjent for samarbeid med store artister som bl.a. Steve Lukather (Toto), Slash (Guns N` Roses), Neal Schon (Journey, Bad English), Michael Landau (profilert session musiker som har jobbet med bl.a. Pink Floyd, Steve Perry, Roger Daltrey, Glenn Frey), John 5 (David Lee Roth, Marilyn Manson, Rob Zombie), Richie Kotzen (Posion, The Winery Dogs),Tracii Guns (L.A. Guns) og Gilby Clarke (Guns N’ Roses).

En spennende blandning av ulike artister

– Det spennende med Supersonic Blues Machine er nettopp den unike blandingen av artister med bakgrunn fra flere sjangere. På Notodden Blues Festival har vi med oss Steve Lukather dypt i rocken,  Robben Ford med jazz og blues, Walther Trout i blues og Billy T. Gibbons..oh yeah.. Gibbons er jo Gibbons, smiler Lance Lopez. Supersonic Blues Machine kan kanskje best forklares som en slags «dynamittpakke» av musikk. Supersonic som et jetfly. En maskin med ulike deler som får maskineriet til å fungere (slik som vi har forskjellige artister), Disse bevegelige deler kan være det samme som våre gjestegitarister. Når disse i samspill blander inn sin unike sound så dannes supersonic.

I bunnen ligger alltid blues.

Jeg er hovedvokalisten i bandet og er en bluessanger. Jeg kan spille rock og flere andre sjangere, men når jeg synger, så er jeg en bluessanger. Jeg er blitt inspirert av mange store bluesartister. Så jeg tror nettopp dette er noe av det unike med oss. Om vi spiller heavy rock eller andre sjangere så vil det alltid være «on the top of it». I bunnen ligger alltid blues.

Med budskap om kjærlighet og fred

– Budskapet og den «rød tråden» fra bandet og albumet som vi ønsker å frembringe er at vi på tvers av rase og religion kan komme sammen i fred, kjærlighet og brorskap. Vi hadde aldri kunnet klart å samle alle disse unike artistene om albumet kun skulle være en slags blues jam. Albumet ønsket vi skulle være veldig spesielt. Vi kommer til å kjøre blues jam på Notodden, men på albumet er dette annerledes. På albumet ønsket vi oss sterke klassiske spesielle dype låter som bringer med seg et budskap. Alle gitaristene som vi har med oss har sitt eget unike budskap. Mye av vårt budskap er nettopp å komme sammen og stå samlet mot all verdens terror og angrep. Alle kan komme sammen, alle kan tilgi, alle kan gi kjærlighet, alle kan ha fred og alle kan spille sammen.

Det er nettopp dette vi prøver å få til ved å samle alle disse forskjellige gitarister på en og samme scene som brorskap og spille sammen, ikke mot hverandre. La gitaristene spille sammen og ikke mot hverandre. Typisk for gitarister er nettopp å spille mot hverandre. Å spille med hverandre gir den unike sounden som vi ønsker å skape. På albumet ønsker vi også og reflekterer dette ved å bringe frem både personlige og mer generelle budskap med fokus på verden rundt oss. Vi ønsker ikke bare å komme der å spille «Sweet Home Chicago» eller «Dust My Broom». Vi spiller mer enn gjerne blues jam, men det er viktig for oss at både bandet og albumet skal være et skikkelig «statement».

Hele karrieren har jeg spilt sammen mange fantastiske artister og gitarister. Supersonic Blues Machine er utvilsomt det beste bandet jeg noen gang har vært en del av. Det er et fantastisk kameratskap. Det føles spesielt og jeg er veldig glad for å være en del av dette. Vi har mye på gang og jobber allerede med materiale til et nytt album. Det blir første gang jeg spiller i Norge, så dette skal bli utrolig gøy og spennende. Vi håper derfor å se mange av dere på årets Notodden Blues Festival, avslutter en fortsatt like blid og hyggelig Lance Lopez.

Les også: Little Steven Blues School og Rockman samarbeider om norsk talentutvikling

Rockman dekker årets Notodden Blues Festival – Stay tuned

Klar for årets Notodden Blues Festival?

Skriv dine kommentarer på Rockman facebook tilhengerside ( her )