Musikk
Fra kreativ krise til Wacken-triumf – Jarle Kvåle om Vreids nye æra
Etter mer enn 20 år hadde Vreid kommet til et punkt der låtskriver og bassist Jarle Kvåle kjente at noe manglet. Arbeidet med bandets nye album hadde begynt å føles som rutine – og for første gang måtte han stille det brutale spørsmålet: – «Hva er det egentlig vi driver med?» Svaret ble en pause, en lang og krevende skapelsesprosess – og til slutt et av de mest ambisiøse albumene i Vreids karriere.
I dette eksklusive Rockman-intervjuet forteller Kvåle om veien tilbake, Black Sabbath-kvelden som utløste tittelsporet, storfilmen «Kraken», Agnete Kjølsrud, det usannsynlige vennskapet med Jackass-stjernen Chris Pontius – og hvorfor Vreid nå går inn i en av sine mest offensive perioder noensinne.
Da Rockman snakket med Jarle Kvåle i forbindelse med utgivelsen av «The Skies Turn Black» i mars, sto Vreid foran et nytt og svært spennende kapittel. Albumet, som ble sluppet 6. mars via Indie Recordings, var bandets første studioalbum på fem år. Men historien bak platen handler ikke først og fremst om en planlagt retur etter en pause.
Den handler om et band som måtte finne tilbake til selve grunnen til at det eksisterer.
«Hvis det ikke er hundre prosent energi og fullt trøkk, så gidder jeg ikke» – Jarle Kvåle, Vreid
For selv om Vreid utad befant seg i en god periode – med store festivalopptredener, et solid internasjonalt navn og over to tiår med musikkhistorie bak seg – var ikke den kreative gløden lenger like selvfølgelig.
– «For første gang i karrieren følte jeg at det manglet noe. Vi hadde gitt ut det forrige albumet under pandemien, uten å få spilt ordentlig, og senere hadde vi noen fantastiske festivalopplevelser. Men da vi begynte å skrive nye låter, merket jeg etter hvert at det begynte å føles som rutine. Det var ikke den store entusiasmen der«, forteller Kvåle.
Det ble et avgjørende øyeblikk.
– «Da var det litt opp til meg å stoppe klokken og si til de andre. Hva er det egentlig vi driver med her?»
Kvåle valgte å trekke i bremsen.
I stedet for å presse frem et nytt album fordi det var forventet, tok bandet en pause fra prosessen. Han fortsatte å skrive på egen hånd, men uten å vite nøyaktig hvor materialet skulle ende.
– «Jeg er skrudd sammen slik at dersom det ikke er hundre prosent energi og fullt trøkk, så gidder jeg ikke. Da må det nesten være alt eller ingenting».
Det som først kunne ha blitt starten på slutten, utviklet seg i stedet til en nødvendig nullstilling.
Etter en periode begynte medlemmene å møtes igjen. Nye ideer ble lagt på bordet, vokalist Sture Dingsøyr kom sterkere inn i skrivearbeidet, og sakte begynte konturene av et nytt Vreid-album å vise seg.
Denne gangen var energien en helt annen.
– «Da vi samlet oss igjen, kjente jeg umiddelbart at det var mer trøkk i det vi drev med. Da var det bare å dundre på. Men prosessen tok et par år lenger enn jeg hadde regnet med».
Resultatet ble «The Skies Turn Black» – elleve låter der Vreid både omfavner røttene og trekker sitt musikalske univers i flere retninger enn tidligere.
– «Jeg ønsket å favne de tingene jeg selv blir inspirert av. Hvis man går tilbake til den første Vreid-platen, var det også stor variasjon der. Vi hadde typisk Sognametal, punkete låter og ballader. Vi har alltid skapt oss et rom der vi kan bevege oss ganske fritt, men denne gangen har vi nok trukket det enda lenger».
Kvåle mener nettopp bredden kan gjøre at albumet trenger tid. – «Jeg tror dette er en plate man kan ha glede av lenge. Noen av låtene utfordrer kanskje lytteren litt mer, og man må muligens bruke mer tid på enkelte av dem. Men det er også da man oppdager nye ting. Albumet kan vokse for hver gang man hører det».
Black Sabbath-kvelden som forandret alt
Et av albumets mest personlige øyeblikk er tittelsporet «The Skies Turn Black». Låten ble skrevet etter at Kvåle hadde vært til stede under Black Sabbaths historiske avskjedskonsert i Birmingham
– en opplevelse som traff ham med en kraft han ikke var forberedt på.
Forbindelsen til Black Sabbath stikker samtidig langt dypere enn vanlig fanbegeistring. Gjennom arbeidet med Tons of Rock var Kvåle med på å hente Black Sabbath til festivalen i Halden i 2016.
Det ble en booking som skulle få enorm betydning for festivalens videre utvikling. – «Det hadde ikke vært noen Tons of Rock-historie slik vi kjenner den uten den bookingen og det som fulgte med. Jeg vet faktisk ikke om det hadde blitt noen festival videre. Det var en helt avgjørende etappe».
Senere var han også involvert da Ozzy Osbourne gjorde sine siste norske konserter i 2018, også denne under Tons of Rock. Likevel ble Birmingham noe helt annet. – «Det var en av de største musikkulturelle dagene jeg har opplevd. Hele dagen ble som en bekreftelse på hvorfor jeg har brukt livet mitt på rock og heavy metal».
På scenen fulgte band og artister som hadde vært med på å definere flere generasjoner tung musikk. For Kvåle ble opplevelsen en konsentrert reise gjennom hele heavy metal-historien.
– «Det føltes nesten som om femti år med metal runget gjennom stedet. Det var helt fantastisk».
Dagen etter satt han på toget til London – på vei til enda en konsert, denne gangen med Slayer – da inntrykkene begynte å finne veien over i ord og musikalske ideer. – «Jeg var litt euforisk. Jeg begynte å tenke på en tekstlinje og noen ideer jeg hadde notert tidligere. Kort tid etter reiste jeg på ferie til Italia. Under en middag fikk jeg plutselig denne følelsen av at alt kom tilbake. Datteren min så på meg og sa nærmest med blikket: – Legg bort telefonen nå.»
Neste dag satte han seg ned og skrev.
– «Teksten kom nesten uten at jeg bearbeidet den særlig mye. Samtidig begynte jeg å tenke på et riff, og så skapte låten på mange måter seg selv. Det var det siste jeg skrev til albumet, men den endte opp med å oppsummere hele platen».
«The Skies Turn Black» ble dermed både et punktum og en forklaring: en hyllest til Ozzy Osbourne, Black Sabbath og musikken som hadde formet Kvåles liv – men også en påminnelse om hvorfor han fremdeles ville skape ny musikk. – «Ozzy, hele Sabbath-universet og Ozzys solokarriere er blant de aller største inspirasjonskildene mine. Kjernen ligger nok der, sammen med Alice Cooper og 80-tallets thrash metal – Metallica, Slayer og den typen band».
Hør Vreids «The Skies Turn Black»:
Fra Sognefjorden til kinolerretet
Albumets mest filmatiske verk er uten tvil «Kraken».
Den nær åtte minutter lange komposisjonen ble skrevet til den norske storfilmen med samme navn, og kobler Vreids mørke, atmosfæriske uttrykk med mytologien rundt det enorme sjømonsteret i Sognefjorden. Her kan du se offisiell musikkvideo:
Men også denne historien har dype røtter i bandets fortid. Kontakten kom gjennom filmens produsent, som Kvåle kjente fra de tidligste dagene med Windir.
– «Einar, som er produsent på filmen, var den første musikkskoleeleven vi hadde kontakt med da vi startet med Windir. På den aller første øvingen kom han med noter til oss. Vi har holdt kontakten opp gjennom årene, og for et par år siden fortalte han at han arbeidet med denne filmen om myten og Sognefjorden».
Spørsmålet var om Vreid kunne skrive noe som passet inn i filmens univers. Kvåle var ikke vanskelig å be.
– «Jeg syntes det var dritfett. Jeg er veldig inspirert av film og filmmusikk, så det å skrive noe som skulle fungere i denne verdenen, men samtidig bevare essensen av Vreid og Sognametal-uttrykket, var en utrolig spennende utfordring».
«Kraken» måtte fungere både som et selvstendig Vreid-verk og som musikk til filmens avslutning og rulletekster. Det krevde at Kvåle tenkte annerledes enn under arbeidet med en ordinær metal-låt.
– «Når musikken skal vare i nærmere åtte minutter, må man finne en melodisk stemning som kan bære helheten. Vi bygde opp mye, men tok også bort en rekke ting. Jeg forsøker ofte å gå tilbake og spørre: Hva var den opprinnelige ideen? Hva var det som gjorde at jeg begynte å skrive denne låten?»
Han ønsket å bevare den grunnleggende melodien og atmosfæren uten å begrave dem under for mange lag.
– «Noen ganger roter man seg inn i noe der man har lagt på altfor mye. Da må man strippe det ned igjen og finne tilbake til ur-ideen».
Slik ble «Kraken» et bindeledd mellom tre tiår med felles historie, Sognefjordens mørke mytologi og Vreids stadig sterkere filmatiske ambisjoner.
Les også: Vreid leverer norsk metal på sitt ypperste – «Kraken» blir lydsporet til årets storfilm
Chris Pontius – livets store tilfeldighet
Albumets mest usannsynlige forbindelse begynte med en Windir-plate på Instagram. Chris Pontius, verdenskjent som «Partyboy» fra Jackass, hadde lagt ut innhold der han viste frem en Windir-utgivelse. Flere gjorde Kvåle oppmerksom på innlegget, og han bestemte seg for å sende en melding.
– «Jeg skrev bare at det var fett at han digget Windir. Han svarte med én gang, og så ble vi sittende og sende meldinger frem og tilbake». Den tilfeldige kontakten utviklet seg raskt til et vennskap.
Kvåle inviterte Pontius til Norge, og de oppdaget at de delte en langt bredere interesse for musikk, film og kunst enn det mange kanskje forbinder med Jackass-profilen. – «Vi fikk en fantastisk connection med en gang. Han har vært med oss i Norge, og vi har jobbet med flere forskjellige prosjekter. Han er ekstremt opptatt av musikk. Han elsker norsk black metal, men også gammel punk og goth. Han er veldig interessert i å skape nye ting og i kunst generelt».
Sommeren før albumslippet satt de sammen i studio hjemme hos Kvåle. Han spilte noen av de nye låtene, og ideen om et samarbeid begynte forsiktig å ta form.
– «Jeg sa vel litt løst: – Hvis vi lager en musikkvideo til denne, har jeg en idé om at kanskje du kunne vært med. Men jeg tenkte at det neppe kom til å skje».
Da låten var ferdig, sendte han den til Pontius.
– «Han digget låten. Jeg fortalte at vi skulle spille inn videoen i januar dersom han ville være med. Da ble flybilletten bestilt – og plutselig sto han her».
Pontius fikk hovedrollen i den mørke og rituelle videoen til «Loving the Dead», der Vreid møter Djerv og Agnete Kjølsrud. Videoen viste samtidig en helt annen side av amerikaneren enn den velkjente Partyboy-figuren.
Se Djerv med Chris Pontius i «Loving the Dead»:
– «Chris kom med mye kreativ input og påvirket hvordan videoen utviklet seg. Han er jo kjent som Partyboy, men har mange andre dimensjoner. Det er alltid spennende når mennesker får vist frem sider som publikum ikke nødvendigvis forbinder med dem».
Les også: Vreid og Djerv slipper mørk rituell musikkvideo med Jackass-ikonet Chris Pontius
Agnete Kjølsrud fikk full kunstnerisk frihet
Da Kvåle arbeidet med «Loving the Dead», visste han tidlig at låten trengte en stemme som kunne bryte med det forventede. Agnete Kjølsrud fra Djerv var den første han tenkte på.
– «Hun har en veldig distinkt og unik stemme. Vi hadde turnert sammen tidligere, så jeg sendte henne låten og spurte om hun kunne tenke seg å prøve noe».
Kjølsrud tente umiddelbart på ideen.
I stedet for å gi henne ferdige vokallinjer valgte Kvåle å åpne hele rommet og la henne tolke materialet på sin egen måte. – «Jeg sa: – Her er teksten. Du får ingen vokallinjer fra meg. Tolk den akkurat slik du ønsker, og tenk helt fritt og kreativt».
Hun skrev om deler av teksten, utviklet melodier og sendte forslag tilbake.
Kvåles reaksjon var umiddelbar.
– «Det var bare perfekt. Hun utviklet låten på så mange måter gjennom vokalen og måten hun formet den på».
Det er særlig dynamikken i Kjølsruds prestasjon som imponerer ham. – «Hun åpner ganske lett og nesten forsiktig, før hun går over i den fullblods Agnete-versjonen vi kjenner – helt ekstremt mot slutten. Hun har den råskapen i stemmen, men hun er også utrolig flink til å synge i mange forskjellige settinger».
Samarbeidet skulle senere få sin naturlige fortsettelse live, da både Kjølsrud og Pontius ble med Vreid på Harder Stage under Wacken Open Air.
Foran titusenvis av metalfans ble dermed en kjede av nærmest usannsynlige tilfeldigheter fullendt: Et gammelt Windir-innlegg på Instagram hadde utviklet seg til vennskap, musikkvideo og et unikt møte på en av verdens største metalscener.
Les også: Vreid inntok Harder Stage på Wacken Open Air med Agnete Kjølsrud og Chris Pontius
Et album skapt av sterke kunstneriske møter
Selv om Kvåle står bak rundt 90 prosent av musikken og store deler av tekstmaterialet, er han tydelig på at «The Skies Turn Black» aldri kunne ha blitt skapt alene. Produsent Anders Nordengen var sentral i jakten på det store og organiske lydbildet.
– «Jeg ville at albumet skulle låte stort, organisk og tydelig. Trommene ble spilt inn i et skikkelig, gammeldags trommerom, og vi brukte mye tid på å få en tung, klar og ekte trommelyd».
Han ønsket samtidig å trekke gitarene lenger frem og gi instrumentene mer luft.
– «Jeg ville ikke nødvendigvis at det skulle låte som klassisk heavy metal eller rendyrket black metal. Det ligger alltid et black metal-aktig preg i musikken vår, men denne gangen skulle gitarene være enda mer markante og tunge. Bassgitaren er nesten rett i miksebordet, med svært lite effekter. Målet var et mer åpent og større lydbilde».
Den visuelle identiteten ble skapt av den norske kunstneren Kim Holm, kjent for sine intense og ofte eksplosive konserttegninger. – «Han er en madman. Første gang han tegnet oss live, laget han kanskje 10–15 tegninger mens vi sto på scenen. Han arbeider i et helt vanvittig tempo og er fullstendig unik».
Kvåle sendte Holm demoer, tanker om albumet – og det han selv beskriver som en tegning på nivå med noe et barn kunne laget i barnehagen. – «Så satte han av noen dager, gikk fullstendig inn i boblen og begynte å sende materiale frem og tilbake. Jeg vet ikke hvordan han gjør det, men han fanget essensen i det jeg forsøkte å si på en helt utrolig måte».
For Kvåle er ikke omslag, musikkvideoer og visuell kunst pynt rundt musikken.
Alt er deler av det samme verket.
– «Enten det handler om tekstene, designet eller musikkvideoene, må alt henge sammen. Det er like viktig som musikken i min bok. Når andre kunstnere tolker tankene dine og tilfører en dimensjon du aldri kunne ha uttrykt alene, er det enormt givende».
Han trekker frem Holm, Nordengen, Kjølsrud og Pontius – i tillegg til Vreid-medlemmene – som avgjørende for sluttresultatet. – «I bandet har vi jobbet sammen så lenge at vi nesten har utviklet vårt eget stammespråk. Vi forstår hva de andre vil. Men når man slipper til eksterne mennesker med en helt annen kompetanse, kan prosjektet løftes til noe langt større enn man opprinnelig hadde forestilt seg».
Fra Europa til gravhaugene på Borre
Da intervjuet ble gjennomført i mars, hadde Vreid akkurat lagt ut på sin lengste Europaturné på mange år – sammen med Hypocrisy, Abbath og Vomitory.
For Kvåle var turnépakken nærmest en samling av band som hadde vært med på å forme ham som musiker. – «Hypocrisy var enormt viktig for meg da jeg begynte å spille musikk, særlig i perioden fra rundt 1994 til 1998. Det samme gjelder Abbath og hele Immortal-universet. Selv om dette er tung, aggressiv musikk, har alle bandene mye melodier. Derfor tror jeg pakken fungerer veldig godt sammen».
Turneen ble starten på et intenst konsertår. Senere fulgte blant annet Sweden Rock, Harder Stage på Wacken og Midgardsblot – der Vreid bare to uker etter Wacken lot mørket rulle mellom gravhaugene på Borre. Her fikk flere av de nye låtene leve i omgivelser som nærmest virket skapt for dem.
«A Second Death» åpnet konserten, før blant andre «The Skies Turn Black», «From These Woods» og eldre Vreid-klassikere bandt sammen fortid og nåtid. I Rockmans konsertomtale ble Vreid beskrevet som et band på hjemmebane – ikke fordi de forsøker å gjenskape en fjern fortid, men fordi musikken fremdeles har noe rått, kaldt og tidløst ved seg.
Les også: Vreid slapp mørket løs på Midgardsblot
Vreid skal bli mer aktive enn noen gang
Planen stopper ikke med albumslippet og festivalene i 2026. Kvåle forteller at den lange og krevende skapelsesprosessen også har styrket bandets beslutning om å satse tungt på årene som kommer.
– «Da vi først bestemte oss for å lage et nytt album og legge så mye av oss selv i det, bestemte vi oss samtidig for at vi skulle ut og spille mest mulig de neste to–tre årene».
Ambisjonen er omfattende turnévirksomhet gjennom både 2026 og 2027, internasjonalt og i Norge.
– «Vreid kommer nok til å være et mer aktivt band enn vi kanskje noen gang har vært de neste årene».
Det er en sterk kontrast til øyeblikket da Kvåle måtte stoppe opp og spørre hva bandet egentlig holdt på med. Ut av usikkerheten vokste et album. Ut av albumet vokste nye kunstneriske forbindelser, en storfilm, en Jackass-stjerne i en norsk kirke, et samarbeid med en av landets mest særegne rockevokalister – og konserter på noen av de største og mest spektakulære metalscenene i verden.
Vreid fant ikke veien videre ved å følge rutinene.
De fant den ved å nekte å gi ut noe før energien, nysgjerrigheten og kampviljen var tilbake.
Og når mørket først senket seg over Vreid igjen, var det ikke som et punktum.
Det var starten på et nytt kapittel.
Hør «The Skies Turn Black». Opplev hele albumet som ble skapt etter at Vreid stoppet opp, fant tilbake til energien og åpnet døren til et nytt kapittel:
Følg Rockmans spilleliste med det beste fra rockeåret 2026. Flere låter fra Vreids «The Skies Turn Black» finner du også i Rockmans stadig voksende Spotify-spilleliste med noen av de feteste rock- og metallåtene som er utgitt gjennom 2026.
Følg listen og få med deg både etablerte navn, nye norske band og skjulte perler:
Eksklusivt: Slik ble Jørn Lande stemmen på Black Sabbath`s Tony Iommis nye fantastiske soloalbum
Trykk her for stor guide over norske aktive rockeband
Trykk her for å følge oss på Instagram
Del dine kommentarer
Hva synes du om «The Skies Turn Black»?
Har du opplevd Vreid live på årets Europaturné, Wacken, Sweden Rock eller Midgardsblot – og hvilken låt fra det nye albumet har truffet deg hardest?
Del dine kommentarer, bilder og filmklipp på Rockman facebook tilhengerside ( her )
