Dette spilte Patti Smith på Canal Street!

Den poetiske rockelegenden Patti Smith (67) gjennomførte et fyrverkeri av en konsert under Canal Street i Arendal torsdag kveld 24 juli 2014. Et tettpakket publikum (ca. 3000) bestående av både unge og godt voksne musikkglade mennesker hadde satt av denne nydelige sommerkvelden med store forventninger til å få oppleve fremførelsen av mange av hennes fantastiske poetiske rocka protest låter.

Use this google translate button to read this review in your language:

function googleTranslateElementInit() {

new google.translate.TranslateElement({

pageLanguage: 'en',

autoDisplay: false,

multilanguagePage: true

}, 'google_translate_element');

}

Mange hadde nok et stort håp om å få oppleve flere av sine Patti Smith favorittlåter. Det skulle vise seg at de fleste ønskene skulle bli innfridd når man fikk servert en fantastiske set-list bestående av følgende låter:

(NB! trykk på låttittel nedenfor for direktelink til å lytte til de aktuelle låter)

1. «April Fool» fra albumet «Banga» (2012), 2. «Redondo Beach» fra albumet «Horses» (1975), 3. «Dancing Barefoot» fra albumet «Wave» (1979), 4. «My Blakean Year» fra albumet «Trampin`» (2004), 5. «Wing» fra albumet «Gone Again» (1996) (En låt hun har dedikerte til verdens uskyldige barn og unge som rammes av drap og terror), 6. «Ghost Dance» fra albumet «Easter» (1978), 7. «Beneat The Southern Cross» fra albumet «Gone Again» (1996) (denne låta ble dedikert til den nylige avdøde legendariske blues rock artisten Johnny Winter), 8. «Perfect Day» fra albumet «Twelve» (2007) (en låt skapt av Lou Reed og fremført som en hyllest), 9. «Banga» fra albumet «Banga» (2012), 10. «Pissing In A River» fra albumet «Radio Etiopia» (1976), 11. «Because The Night» fra albumet «Easter» (1978), 12. «Gloria» fra albumet «Horses» (1975) (en låt skapt av Van Morrison). Ekstranummer: 13. «People Have The Power» fra albumet «Dream Of Life» (1988), og 14. «Rock`n Roll Nigger» fra albumet «Easter» (1978)

Konserten med Patti Smith utviklet seg underveis nærmest som et musikalsk poetisk  «vekkelsesmøte». Responsen hun fikk fra et fantastisk engasjert publikum som bidro med allsang og jubelbrus bidro nok også sterkt til Patti Smith sitt sterkt økende engasjement. Blant bandmedlemmene hadde hun tatt med seg sine barn Jesse (keyboard) og Jackson (gitar) (foto over). Etter hvert som «gamlemor» Patti underveis i konserten tok fullstendig av kunne man skimte noen litt bekymrede blikk fra både sønn og datter. Men med et par beroligende blunk på øyet tilbake fra sin mor virket beroligende,  spesielt for en tydelig bekymret datteren. På avslutningen av siste ekstranummer «Rock `n Roll Nigger» avsluttet Patti Smith i storform, ruset på den fantastiske stemningen, med å røske frem en av de ledige elgitarene. Hun deltar med et «psychedelic» gitarspill og avslutter showet nærmest i Pete Townshend (The Who) stil med å røske og rive av gitarstrengende med et energinnhold som nærmest er på kokepunktet. Hadde denne hendelsen vært på 70-tallet så ville man utvilsomt sagt at dama var full av syre. Denne kvelden var det heldigvis av ren pur og ekte engasjerende musikkglede. For en fantastisk og uforglemmelig festaften vi fikk!!!

Gratulerer Canal Street! Dere traff innertier på årets feteste booking!

We love you Patti Smith!

Sjekk også ut Patti Smiths albumutgivelser på den omfattende oversikten Tidenes Albumutgivelser fra 60-tallet og frem til i dag >