Musikk

AVKRVST på We låve Rock 2026: – Brutalt, vakkert og nådeløst

Published

2 timer ago

30. april 2026

Foto: Merete Byre-Haakensen, Rockman – AVKRVST, WLR 2026

Denne saken er skrevet av Merete Byre-Haakensen

Nest siste band ut på årets We Låve Rock-festival i Asker kulturhus var det bandet jeg hadde gledet meg aller mest til, nemlig AVKRVST! Det var å forvente at dette skulle være årets hardeste konsertopplevelse, noe det også var! For meg som befinner meg i den hardeste delen av proggen, var det deilig å kjenne at det røska litt!

_{Foto: Merete Byre-Haakensen, Rockman – AVKRVST, WLR 2026}

Nå er det ikke slik at AVKRVST kun er hardtslående fra ende til annen, tvert imot! De er veldig dyktige til å kombinere det sarte, melankolske, såre og helt nedpå-uttrykket med det mer brutale og dystre, men også mer groovy, rocka lydbildet. Ikke rart tankene går i retning Opeth, som jeg vet er et band som har inspirert AVKRVST. Når låtene er så varierte, ikke bare fra låt til låt, men innad i en låt, blir det aldri kjedelig å høre på. Man oppdager stadig nye detaljer i musikken.

Konserten hentet låter fra begge de to utgivelsene til bandet, The Approbation fra 2023 og Waving at the Sky fra 2025. I prosessen med oppfølgeralbumet, ble det klart for låtskriverne at det første albumet faktisk var en forløper for konseptalbumet Waving at the Sky. Albumene har et tragisk bakteppe basert på en mørk familiehistorie som fant sted for mange år siden i Østerdalen. Det høres også på musikken. Det er mørkt, det er sårt og fortvilet, det er brutalt og sint, det er trist, og musikken har generelt et lydbilde som er lite preget av glede og optimisme, selv om unntakene finnes. Musikken kryper under huden på deg og gir i alle fall meg gåsehud. På en deilig måte!

AVKRVST ble startet av barndomskameratene Simon Dolmen Bergseth (vokal og gitar) og Martin Utby (perkusjon). Det er også de to som skriver og komponerer grunnmuren og strukturen i låtene, og ifølge Simon skjer dette på hytta til familien hans i Alvdal. Der har vel flere av oss også sett diverse musikkvideoer fra, med en hettekledd mannsfigur som hovedperson. Bergseth og Utby har i tillegg med seg Edvard Seim (gitar), Øystein Heide Aadland (bass) og Auver Gaaren (keys), som alle bidrar med sine ting på albumene. Dette er en gjeng med virkelig eminente musikere, og jeg lot meg nok en gang imponere litt ekstra av Martin Utby, som etter min vurdering må være en av Norges dyktigste trommiser!

Clean-vokalen til Bergseth er kanskje det svakeste leddet i bandet, dersom man skal trekke fram noe, men på samme tid kan jeg ikke annet enn å tenke at det passer inn og må være sånn. Personlig kunne jeg ønsket meg enda litt mer røff growl-vokal, som jeg syns han behersker godt. Det hadde også kledd mange av komposisjonene godt. AVKRVST leverte uansett en knallbra konsert til glede for publikum på årets festival. Det blir veldig spennende å følge bandet framover, for etter min mening har de potensiale til å nå langt, også utenfor Norge. Jeg gleder meg allerede til neste konsert!

Fun fact 1: AVKRVST var det første bandet jeg fotograferte som konsertfotograf, og med et helt forferdelig dårlig resultat (selv om Simon Dolven Bergseth har helt rett i at det var ekstremt dårlig lys i lokalet!). Kveldens konserten var på en måte pay back-time for meg, og fotoresultatet ble tross alt betydelig mye bedre!

Fun fact 2: Bandnavnet er faktisk hentet fra Lom, der jeg bor! Det er et gårdsnavn, nemlig Aukrust, og selv om Kjell Aukrust bodde i Alvdalen og er den direkte inspirasjonen til bandnavnet, kom familien hans fra Lom. Mitt håp er at jeg en gang skal få oppleve dem live i hjembygda mi! Når Tons kommer til fjells er det vel ikke umulig at AVKRVST kommer dit de (egentlig) hører hjemme!

Slik var kveldens setliste: