Musikk
Anmeldelse: – Russian Circles med fet groove metal på Parkteateret
Denne saken er skrevet av Tommy Lund Pettersen
Ganske fullt. Et stort sett langhåret publikum. Bandets musikk ligger i skjæringspunktet mellom postrock og progmetal. Det er instrumentalt og hardt med stort sett lange låter. Bandet starter rolig og dronete.
Den svevende post rock-låta «Harper Lewis» går plutselig over i heavy. Den heftige «Condiut» blir en brå overgang fra førstelåta. Piskende trommer og en gitarvegg med mye fuzz. En rumlende og buldrende bass gjør det enda tøffere. Gitarriffene kommer på løpende bånd. Dette låter tøft!
Russian Circles roer det ned igjen, til ganske svevende etter flere minutter med gitarangrep. Lydbildet er igjen skiftet på «Quartered». Trommer er sentrale i lydbildet, med klare, men kompliserte rytmer. En brummende synth og et gitarriff går i de rolige partiene, før hele bandet tar av. Gitarspillet er lekkert. Det veksler litt på intensiteten. Det høres ut som at bassen styrer den med et bassriff som kommer og går og veksler i intensitet og hastighet. Hard instrumentell prog. metal kan visst høres så tøft ut.
En liten pause før «Mota» gjør at en for første gang skjønner at det definitivt er en ny låt. Hittil har det gått i et. Det starter ganske rolig og svevende, men med en høyfrekvent gitarlyd som hentet fra en skummel film. Et plukkende riff driver låta fremover. Det går etter hvert over i grom, groove metal.
Dette er rimelig hardt, det mangler en growlevokal fra å høres ut som black metal sånn omtrent. De spiller ganske teknisk avansert, men i alle fall denne låta har et heftig og tøft groove i bunnen som gjør låta. Et knallgodt bassriff, rett og slett.
De starter en låt med en svevende synth , før en litt klagende gitar kommer inn. Dette høres ut som en helt annen stil enn forrige låt. Denne låta blir dessverre avbrutt. Bandet beholder likevel en mystisk og svevende synth mens de fikser noe teknisk tøys med gitarampen. Når det er fikset får vi et repeterende, lekkert riff. Det er melodiøst og pent.
Bassen derimot, er hard og tøff og drar også denne låta i retning metal av den mørke sorten.
En dronete og svevende intro starter neste låt før de drar til og det blir mye hardere. Tøff rytmeseksjon og en utsvevende, tøff gitar. De har et heftig bassriff mellom mer seige og brummende basspartier. Det nærmeste de kommer Godspeed You!! Black Ememperor er introen til kveldens hittil hardeste låt med grumsete og bråkete bass, ville og piskende trommer samt et fuzzete gitarangrep. De lurer meg ikke lenger med de rolige introene. Jeg er sikker på at dette kommer til å bli hardt etterhvert. «Youngblood» har et Seigmensk gitarspill i starten av låta, eller kanskje nærmere en av de hardeste til Mogwai.
Det er overraskende hvor forskjellige lyder gitaren har gjennom låta, men det er stor forskjell på plukking og heftige fuzzpartier. Det høres ut som et fly som letter. Mye støy før det går over i et riff de fleste stoner rock-band kan misunne dem. Det minner om Mastodon, men med mye vibrato i gitaren utover i låta.
Riffet i starten av «Mladek» høres ut som et forvrengt riff fra The Edge, ellers er det nok litt for voldsomt til å sammenligne med U2. 65DaysOfStatic kan finne på ligne litt på denne, men Russian Circles er hardere en dem også. Låta utvikler seg og blir rene metalen mot slutten. Og ganske brått er det slutt. Konserten blir nok litt forkortet av de tekniske problemene. Det er synd, for disse gutta kan virkelig spille.
Det høres tidvis ut som at de er mange flere enn tre i bandet og i løpet av de knappe 90 minuttene de er de innom flere sjangre og klarer å få alt til å høres tøft ut. De spiller meget godt og publikum er over seg av begeistring i det de forlater Parkteatret.
Ikke hørt bandet før? Sjekk de ut på Spotify:
Trykk her for deres offisielle nettside
Var du på Russian Circles?
Opplevd bandet live tidligere?
Del dine kommentarer, bilder og filmklipp på Rockman facebook tilhengerside (trykk her)