5 japanske band du bare MÅ sjekke ut

(foto:skjermdump av youtube video nedenfor) 

Skrevet av redaksjonen i samarbeid med Pondus.no

Dersom du trodde at BabyMetal var sært, så tro om igjen. Japan er ikke kjent for å legge to spisepinner i kors når det gjelder å dra på. Tvert imot sprenger de skalaen uansett hva det gjelder. Sjekk ut disse japanske bandene neste gang du tror du har sett det meste.

Maximum the Hormone

At japanske band velger engelske navn betyr ikke at navnet gir noen mening. Se bare på dette ensemblet her, med det fiffige navnet Maximum the Hormone. Navnet er derimot ikke det særeste ved gruppa. Selv Einstein ville hatt vanskeligheter med å forklare hva som skjer her. Man må rett og slett se videoen. Og for en gangs skyld bør du se hele videoen også, for her skjer det ting. Uforklarlige, sære ting. Japanske ting.

For øvrig visste vi ikke at Red Hot Chili Peppers Flea, har meldt overgang til Japans svar på Kvelertak.

Vomit Remnants
Sjarmerende navn, og musikken står i stil. Gruppa fikk sin spede, spystinkende start med demoen «In the Name of Vomit», som de fulgte opp med albumet «Brutally Violated». Siden starten har bandet gitt ut musikk på plateselskap som Disembowel Records og Amputated Vein Records. Trivelige saker, der altså. Hør bare på gladlåta «Extinction of Wortless Humanity»:

Anti Feminism
Egentlig heter bandet ∀NTI FEMINISM, men det er så kronglete å skrive. Vi skulle til å si at dette må være noe av det minst politisk korrekte bandnavnet vi har hørt på lenge, men så kom vi på at det er Japan det er snakk om her. Vi aner jo ikke hva som er politisk korrekt der borte, men siden thrash metal-bandet generelt sett går inn for å sjokkere, er nok ikke bandnavnet noe unntak.

Frontfiguren Kenzi regnes for å være det eneste faste medlemmet i gruppa, og han er også den som gjør mest ut av seg. Konsertene krydres nemlig av diverse selvskading fra Kenzi sin side. Han finner blant annet på lite gjennomtenkte ting som å tenne på seg selv, knuse lyspærer og -rør i panna, slenge seg på plater dekket av piggtråd og det som verre er, og har som resultat av dette kvantumsrabatt på legevakta. Litt av en rabagast, denne Kenzi.

Her er et opptak av en konsert i 2006, hvor man blant annet kan se Kenzi helle ut en bøtte med tegnestifter foran scenen, før han stuper kråke oppå haugen etterpå (fra ca. 3:15). Med tanke på at fyren kjører lag-på-lag stilen på klesfronten er det tvilsomt at han kjente så mye til tegnestiftene, men han fikk i hvert fall sørget for at det ble helt tomt foran scenen etterpå. Kanskje ikke akkurat det arrangørene ønsket.

Bathtub Shitter
Ethvert band som spiller ekstremmetal med innslag av punk, grindcore og thrash trenger et navn med litt «oomph». I dette tilfellet ble det kanskje litt vel mye «proomph». Seriøst, «Bathtub Shitter»?

Vi kjenner ikke så godt til dette bandet, men i følge det allvitende Internett handler tekstene om naturvern, politikk og bæsj. Vi tviler ikke. Dersom det frister å sjekke ut musikken kan du for eksempel gi albumet «Lifetime Shitlist» en sjanse. Eventuelt livealbumet med det fantastiske navnet «Shitter at Salzgitter» (Live in Germany 2004).

Her er en smakebit fra «Lifetime Shitlist», den følsomme og vare «Fuck Hip Raper».

Dio – Distraught Overlord
Langt ifra det mest brutale bandet på denne lista, men vi tar de med likevel. Det var selvfølgelig navnet som først fanget oppmerksomheten vår – vi er fortsatt ikke helt sikker på om dette er særdeles frekt eller en verdig hyllest til en av rockehistoriens største stemmer.

Uansett, Dio – Distraught Overlord opererte innenfor det som kalles visual kei, som enkelt forklart er glamrock på japansk, men som ofte beveger seg inn i punkrock og heavy metal.

En annen grunn til at bandet gjør seg fortjent på listen, er den helt fantastiske Spinal Tapske-historien bak bandets oppløsning i 2009: Vokalisten Mikaru ble fengslet etter å ha bitt en fan i, kremt, kjønnsorganet under en konsert. Den forulempede fanen måtte sy 26 sting i skrittet, og saksøkte naturlig nok bandet for en haug med penger.

Dette ble slutten for Dio – Distraught Overlord. Om dette var noe stort tap for musikkfans verden over kan du bedømme selv:

Dette var bare en liten dose av det Japan har å by på innen relativt ekstrem, gitarbasert musikk. Dersom du har noen tips hører vi gjerne fra deg i kommentarfeltet. Nå må vi gå og høre på litt Enya for å roe oss ned…kødda!

Del dine kommentarer nedenfor eller på Rockman facebook tilhengerside ( her )