Tracie Hunter er datter av den unike rockeartisten Ian Hunter, kjent fra bl.a.  det legendariske bandet Mott The Hoople, sitt samarbeid med David Bowie og Mick Ronson. Tracie har arvet mye av sin fars musikktalent ,og fremstår i dag som en selvstendig og meget dyktig låtskriver, komponist og vokalist. Gjennom sin oppvekst ble hun naturlig nok påvirket av sin fars musikk og gjennom mange av hans nære artistvenner som bl.a. David Bowie, avdøde Mick Ronson, Steve Tyler (Aerosmith) osv.

“ I always loved music, my fathers music was the soundtrack to my childhood. I was a teenager when I recorded my first demo with my father in his studio. “ Mick Ronson was a good friend of mine and I love him dearly. Such a gentle lovely talented man with the power to make everyone smile” - Tracie Hunter

Tracie arbeider i øyeblikket med sitt nye album “Vasilisa” som vil bli lansert senere i år. Albumet består av egenproduserte låter bortsett fra hennes sterke personlige ønske om å gjøre ballade låta “Junkman”. På låta har hun tatt med seg Joe Elliott og Phil Collen, begge kjent bl.a.  fra det engelske hard rock bandet Def Leppard.

“This song was originally recorded in the 70′s by Genya Raven, Mick Ronson played on it & my father (Ian Hunter) sang the male part. It was written by Joe Droukas. Last year I asked Joe (Elliott) if he would like to duet on it, the rest is history” – Tracie Hunter

23 mai slipper gitargeniet Joe Bonamassa sitt 13 studioalbum “Driving Towards The Daylight”:

Bonamassa har vært enormt produktiv de siste årene med 2011 som nærmest et “eksplosivt” produksjonsår med utgivelse av sitt 12 soloalbum “Dust Bowl” (2011), et knallsolid album som fikk strålende mottakelse. Samme år gjennomfører han både turne og albumutgivelse “2″ (2011) med det nye super hardrock bandet Black Country Communion som blant annet gjennomførte en knallsuksess av en konsert som headliner under fjorårets Notodden Blues Festival.

Les mer: Vi digger Black Country Communion >

Men ikke nok med det…i tillegg utgir han også i samarbeid med fantastiske Beth Hart albumet “Don`t Explain” (2011). Spørsmål som da fort melder seg når det allerede nå er tid for å slippe nok et soloalbum er om Mr. Bonamassa nå rett og slett driver overproduksjon? Men…slapp av folks, Rockman har hatt gleden av å få gjennomlytte det nye albumet og ble både svært glad og lettet. Dette er faktisk imponerende sterke saker. Et skikkelig knallspennende album der, iflg. Joe Bonamassa selv er basert på “bluesy and back to basic”, men det er ingen tvil om at albumet også bærer preg av hans rocka deltagelse i fantastiske Black Country Communion. Slik sett er albumet en fantastisk sammensetning av blues og rock i skjønn forening, basert på de ekte røttene fra begge sjangere. Et moderne album, friskt, med full trøkk og fantastiske gitarsoloer.

Albumet inneholder følgende låter:

Skal jeg driste meg på å fremheve allerede etter kun to gjennomlyttinger en favorittlåt på albumet?

Tja….“Lonely Town Lonely Street”…en sinnsykt 7 minutters sterk låt som har trøkk og driv fra begynnelse til slutt. Rock og blues i skjønn forening som bygger seg opp underveis. Sterkt samspill mellom bl.a. trommer, gitar, bass og ikke minst hammondorgel. Sistnevnte er nesten som å høre legendariske Jon Lord (Deep Purple) fra storhetstiden på 70-tallet (tenk: det unike albumet Deep Purple In Rock). Skulle ikke forundre meg om Bonamassa har fått litt “inside” inspirasjon fra sin “Deep Purple venn” Glenn Hughes på denne låta. M.a.o. Arlan Schierbaum som trakterer hammondorgel/keyboard på albumet gjør en kjempejobb.

Men….som nevnt, albumet inneholder mange sterke låter. Du blir rett og slett bare j…. glad! Så gled dere folks!

Inspillingene av albumet ble gjort i Village Recorder i Los Angeles og i Studio At The Palms i Las Vegas. Albumet er produsert av Kevin “Caveman” Shirley (Black Crowes, Aerosmith, Led Zeppelin, Europe m.fl.).

“We’ve taken some really traditional old blues songs – the Howlin’ Wolf song “Who’s Been Talkin” and the Robert Johnson song “Stones In My Passway”, and we’ve tried to imagine how they would do them in a rock context. It’s a very exciting return to the blues in a very visceral way. It’s vibrant and it’s gutsy and it’s really, really rugged” – Kevin Shirley

For å utfordre Bonamassa, og ta ham ut av hans komfortsone, satte man sammen en unik gruppe musikere, blant dem Aerosmith-gitaristen Brad Whitford, gitaristen Blondie Chaplin, trommisen Anton Fig, keyboardisten Arlan Schierbaum, bassistene Michael Rhodes og Carmine Rojas, gitaristen Pat Thrall og sønnen til Brad, Harrison Whitford på gitar, samt Jeff Bova & The Bovaland Brass. Albumet inneholder fem låter signert Bonamassa, inkludert det røffe åpningssporet ”Dislocated Boy”, tittellåten og første singelen ”Driving Towards The Daylight”,  “I Got All You Need”,  “Heavenly Soul” samt “Somewhere Trouble Don’t Go”. Blant de øvrige låtene kan Bonamassas versjoner av Tom Waits “New Coat Of Paint”, Bill Withers “Lonely Town”, “Lonely Street” og “A Place In My Heart” av Bernie Marsden nevnes. Albumet avsluttes med en duett med det australske nasjonalklenodiet Jimmy Barnes på hans hit fra 1987, “Too Much Ain’t Enough Love”.

Da Lars Ulrich`s far, Torben som var en kjent jazzmusiker, tok med seg sin sønn Lars (8) til Deep Purple konsert i København 1972, skapte dette selve introduksjonen til rock n` roll musikk for Lars Ulrich.  Deep Purple besto den gang av den legendariske linup med Ian Gillan (vokal), Ritchie Blackmore (gitar), Roger Glover (bass), Jon Lord (keyboards/hammond orgel), Ian Paice (trommer). Konsertopplevelsen gjorde et enormt inntrykk på unge Lars, spesielt opplevelsen han fikk av å lytte til den unike trommeslager Ian Paice. Allerede fra åpningsnummeret på konserten (se klipp under) der Ian Paice fra første låt kjører beinhardt ut med sin trommeintro til låta “Fireball”, såes den første spiren i musikkhjertet til unge Lars Ulrich om selv å kunne bli en like dyktig trommis.

Vi kan jo bare se for oss samtalen mellom Lars og hans far på vei hjem fra konserten der de begge er høyt ruset på konsertopplevelsen. Dagen etter konsertbesøket løper Lars Ulrich til nærmeste platesjappe for å sikre seg albumet “Fireball”.

Deep Purple albumet “Fireball” ble utgitt i 1971 og inneholder låtene “Fireball”, “No No No”, “Demon`s Eye”, “Anyone`s Daughter”, “The Mule”, “Fools” og “No One Came”. For å lytte til hele albumet: Trykk her > Se for deg Lars Ulrich sittende på gutterommet, med kanskje en Sølvsuper stereoforsterker og vinylplatespiller. Full av inspirasjon og konsertinntrykk med det nyinnkjøpte albumet “Fireball” snurrende på platespilleren og med albumcoveret i hånden. Vi bommer nok ikke så mye ved å påstå at dette er selve spiren og den grunnleggende inspirasjonskilden til at han 9 år senere bestemmer seg for å starte sitt eget rockeband.

Slik sett…uten Deep Purple, så ville det heller ikke vært noe Metallica.

Lars Ulrich ble født 26 desember 1963 i Gentofte, Danmark. Som 13 åring fikk han sitt første trommesett av merket Ludwig. Ludwig trommer var på denne tiden brukt av mange av rockens store trommeslagere som bl.a. Emerson Lake & Palmer trommis Carl Palmer, The Beatles`s Ringo Starr, Roger Taylor fra Queen, Alan White fra Yes, Bill Bruford, John Bonham, Led Zeppelin og ikke minst trommeslager Ian Paice fra Deep Purple. Senere har da Lars valgt å bruke trommeutstyr fra det japanske merket Tama.

Lars flyttet til Los Angeles, USA som 16-åring for å videreutvikle seg som tennisspiller. Etter hvert ble interressen for musikk større og han valgte derfor heller å følge hjerte og fokuserer på sin store musikkinterresse som trommeslager og låtskriver.

Lars bestemmer seg for å starte sitt eget rockeband og annonserer etter artister som ønsker å bli med gjennom avisen The Recycler (se over) i Los Angeles, USA i 1981. Responsen resulterte i at vokalist og gitarist James Hetfield, lead gitarist Dave Mustaine og bassist Ron McGovney i tillegg til Lars Ulrich ble bandets første lineup. Bassist Ron McGovney forlot Metallica i 1982 etter at han rett og slett ikke passet inn i bandet og ble dermed erstattet av Cliff Burton.

(Foto: fra venstre Cliff Burton, Lars Ulrich, James Hetfield og Dave Mustaine)

25 juli 1983 utgir Metallica sitt debutalbum “Kill `Em All”. Albumet ble innspill på bare 2 uker og utgitt første gang i 1500 kopier. Senere ble albumet en kjempesuksess og har  i USA alene solgt mer enn 3 millioner kopier. På albumet finner vi bl.a. store låter som Cliff Burton`s instrumentale “(Anesthesia) Pulling Teeth”, ”Jump In The Fire” og “Whiplash”. Albumtittel på debutalbumet var i utgangspunktet ment å ha tittelen “Metal Up Your Ass”, men de ble frarådet å bruke albumtittelen av plateselskapet Megaforce Records, et uavhengig plateselskap som produserte debutalbumet. Cliff Burton kom dermed opp med tittelen “Kill Èm All” som med stor ironi henviser til engstelsen fra plateselskapet. Dave Mustain ble sparket av bandet rett før innspillingen av albumet skulle starte. Årsaken var Mustains narkotika og alkoholproblemer samt hans stadige aggressive adferd og konfrontasjoner med de øvrige bandmedlemmene. Dave Mustain ble dermed byttet ut med Kirk Hammett. Dave Mustaine på sin side dannet umiddelbart sitt eget band, Megadeth som sammen med Metallica, Slayer og Anthrax senere blir kjent som The Big 4 og grunnleggerne av sjangeren Trash Metal. For å lytte til hele albumet “Kill `Em All”: trykk her > 

James Alan Hetfield (vokal og rythm gitarist) er født 3 august 1963 i Downey California USA. Han er en multimusikere som trakterer de fleste instrumenter og er sammen med Lars Ulrich Metallicas hovedlåtskriver. Bandet Aerosmith er hans hovedinspirasjonskilde og iflg. han selv også den direkte årsaken til at han begynte å spille gitar. Av andre store inspirasjonskilder nevnes også Motörhead, Black Sabbath, Queen, Led Zeppelin og Thin Lizzy.

Clifford Lee Burton (bass) ble født 10 februar 1962 i Castro Valley, California USA. Han ble i ung alder introdusert til musikken gjennom sin far via klassisk musikk og tok også pianotimer. I tenårene endret Burton musikkinterresen først videre til jazz og så senere til Heavy Metal. Han startet allerede som 13 åring å spille bass etter at hans bror døde. Han ville bli verdens beste bassist og øvde opptil seks timer om dagen. Det viste seg snart at Burton var et stort musikktalent. Han studerte også musikk etter high school ved Chabot Junior College i California der en av hans klassekamerater var “Big” Jim Martin, tidligere gitarist i bandet Faith No More. Burton spilte i et band ved navn Trauma da Lars Ulrich og James Hetfield oppdaget Burton under en av deres konserter. Burton spilte bass-solo på låta “(Anesthesia) Pulling Teeth”. De ble helt stumme av beundring og bestemte seg for at denne bassisten MÅTTE de ha. Senere ble da låta utgitt på debutalbumet “Kill `Em All” og regnes som en av de virkelige store klassiske unike Metallica låter. Burton var inspirert av store bassister som Geezer Butler (Black Sabbath/ Ozzy), Phil Lynott (Thin Lizzy), Lemmy (Mötorhead) og Stanley Clarke (Chick Coreak/ Jeff Beck ml.). Han var også sterkt inspirert av gitarister som Ritchie Blackmore (Deep Purple/Rainbow/Blackmore`s Night), Ulrich Roth (Scorpions mfl.) og Tony Lommi (Black Sabbath/Jethro Tull).

Kirk Lee Hammett ble født 18 november 1962 i San Francisco USA. Hammett ble i tenårene sterkt inspirert av sin eldre bror`s store samling av gitarer og hard rock plater. Han begynte allerede som femtenåring å spille gitar. Hammett har også på lik linje som den unike gitaristen Steve Vai tatt private gitartimer hos gitargeniet Joe Satriani. Hans største inspirasjonskilde er Jimi Hendrix. Han ville bli som Jimi Hendrix og Hammett er også kjent for ved flere anledninger å spill Hendrixlåter i forbindelse med sine gitarsoloer. Av andre store inspirasjonskilder nevner han også Led Zeppelin, Black Sabbath, Status Quo, The Rolling Stones og UFO.

27 juli 1984 utgir Metallica sitt andre studioalbum “Ride The Lighting”. Albumet ble utgitt gjennom det uavhengige plateselskapet Megaforce Records og har solgt alene bare i USA over 5 millioner kopier. På albumet finner vi en rekke sterke låter som bl.a. “Fade To Black”, “Ride The Lightning” og instrumentallåta “The Call Of Ktulu”. Låta “Fade to Black” er sterk balladelåt som er kjent for sin fantastiske gitarintro med milde gitartoner som etterhvert går over i gradvis sterke progressiv tunge heavy gitarriff, på lik linje med de senere utgitte Metallicalåtene ” Welcome Home (Sanitarium) “, ” One “, ” The Unforgiven ” og ” The Day That Never Comes “.

For å lytte til hele albumet “Ride The Lighting: Trykk her >

3 mars 1986 utgir Metallica sitt tredje studioalbum “Master Of Puppets”:

Albumet er blant tidenes Trash Metal/ Heavy Metal største utgivelser og Metallicas virkelige gjennombruddsalbum. Et album som også fremstår som et ikonalbum innenfor musikksjangeren og som ved utallige avstemminger over tidenes albumutgivelser alltid havner høyt på slike lister. Albumet har solgt til 6 x platinium i USA og 5 x platinium i Canada noe som betyr et totalt ant. solgte kopier bare i disse land på hele 12 milloner. På albumet finner vi en rekke store låter som bl.a. “Battery”, “Master Of Puppets” og “Welcome Home (Sanitarium)”. Albumet er også spesielt på grunn av den tragiske ulykken som rammet Metallica der bassist Cliff Burton dessverre ble drept under tragiske omstendigheter. Hendelsen skjedde mens bandet var på turnè i anledning albumutgivelsen. Etter en konsert bandet hadde hatt i Sverige, drar de videre med en turnèbuss mot Danmark. Bussen kjører av en eller annen årsak utfor veien der Cliff Burton blir slengt ut, havner under bussen, og blir drept momentant. Det er flere teorier for årsaken til ulykken, bl.a. at bussjåføren skal ha sovnet og/eller vært påvirket av alkohol. Ingen av disse teorier er blitt bekreftet og bussjåføren har i etterkant av etterforskningen blitt frikjent. Cliff Burton døde 27 september 1986 bare 24 år gammel. Ulykken skjedde ved den svenske byen Ljungby der det også er satt opp en egen minnesten for Cliff Burton.

Hendelsen rammet Metallica hardt, men Clifford Lee Burton vil alltid bli husket som en av de viktige artister som direkte medvirket til Metallicas gjennombrudd og enorme verdensuksess. I forbindelse med albumets 20 års jubileum i 2006 valgte Metallica for første gang å fremføre albumet live i sin helhet bl.a. under Rock Am Ring festivalen 3 juni 2006. Ikke minst til stor ære og for å minne deres avdøde venn Cliff Burton.

Se den fantastiske live fremførelsen i sin helhet:

I 1986 blir Jason Curtis Newsted  “Jasonic” (født 4 mars 1963 i Kalamazzo, Michigan USA) hentet inn som ny bassist for Metallica.

Jason Newsted kom fra band som Gangster og trash metalbandet Flotsam and Jetsam og debuterte på Metallicas fjerde studioalbum “…And Justice For All” som ble utgitt 25 august 1988. Albumet ble ved utgivelsen den gang Metallicas mestselgende album og brakte bandet enda et skritt nærmere som et av verdens største heavy metal band ved å plassere seg høyt på albumlistene i en rekke land. På albumet finner man spennende låter som “Eye Of The Beholder”, “Harvest Of Sorrow”, “…And Justice For All” og ikke minst låta “One” med sin unike gitarsolo som forøvig har blitt stemt frem som nr 7 blant tidenes beste gitarsoloer i bladet Guitar World. For å lytte til hele “…And Justice For All”: trykk her >  

13 august 1991 utgir Metallicas sitt femte studioalbum ”Metallica”, kjent som “The Black Album”. Albumet er Metallicas desidert største kommersielle suksess som har solgt utrolige over 22 millioner kopier…så langt. På albumet finner vi også noen av bandets absolutt sterkeste låter som “Enter Sandman”, “The Unforgiven”, “Nothing Else Matters”, “Wherever I May Roam” og “Sad But True”.

For å lytte til hele “The Black Album”: trykk her >

4 juni 1996 utgir Metallica sitt sjette studioalbum “Load”. På albumet finner vi spennende låter som bl.a. “Ain`t My Bitch”, “Until It Sleeps”, “King Nothing”, “Hero Of The Day”, “Bleeding Me” og “Mama Said”. For å lytte til hele albumet “Load”: trykk her >

18 november 1997 utgir Metallica sitt syvende studioalbum “Reload”. Låtene på albumet ble skrevet på samme tid som under albumet “Load” og bandet hadde planer om å utgi “Load” og “Reload” som et dobbeltalbum. Albumet har klar inspirasjon fra bluespreget “Rock N Roll”. Også her, flere spennende låter som “Fuel”, “The Memory Remains”, “The Unforgiven II”, “Better Than You” og “Low Man`s Lyric”. For å lytte til hele albumet “Reload”: trykk her >

5 juni 2003 utgir Metallica sitt åttende studioalbum “St. Anger”. Det skulle med andre ord ta nesten seks år fra deres forrige utgivelse “Reload”. Bandet innleder samtidig med albumet “St. Anger” deres endelige samarbeid med produsent Bob Rock som er kjent for arbeid med store band som bl.a. Aerosmith, Bon Jovi og Mötley Crüe. Første kontakt bandet hadde med Bob Rock var i forbindelse med “The Black Album”. I forkant av albuminnspillingen forlater også bassist Jason Newsted bandet og Bob Rock spiller i den anledning bass på albumet. For å høre hele albumet “St. Anger”: trykk her >

Robert Agustin Trujillo “Styme” født 23 oktober 1964 i Santa Monica, California, USA blir hentet inn som ny bassist for Metallica 24 februar 2003. Han er en svært dyktig bassist kjent fra band som bl.a. Black Label Society og mangeårig samarbeid med Ozzy.

12 september 2008 utgir Metallica sitt niende studioalbum “Death Magnetic”. Ser vi bort i fra bandets siste albumutgivelse, den eksperimentelle albumutgivelsen “Lulu” (utgitt 31 oktober 2011) i samarbeid med den legendariske artisten Lou Reed, så vil nok de fleste Metallica fans være enige i at albumet “Death Magnetic” står som bandets foreløpige siste studioalbumutgivelse. “Death Magnetic” er et knallsterkt album, et album som jo da også er Robert Trujillos debutalbum sammen med Metallica. Ved utgivelsen toppet albumet en rekke hitlister verden over allerede etter første uken og ble dermed også en enorm kommersiell suksess. For å lytte til hele albumet “Death Magnetic”: trykk her >

Hva er ditt forhold til Metallica?

Del din musikkglede fra din(e) konsertopplevelse(r) og albumutgivelser i kommentarfeltet nedenfor eller sammen med tusenvis av tilhenger og fans på Rockmans facebook tilhengerside >

Det norske bandet Teodor Tuffs siste albumutgivelse “Soliquy” har åpnet øyne og ører til både norske og europeiske rockeelskere. Deres nye studioalbum imponerer stort. Et helstøpt bunnsolid mesterverk med bl.a. sterk vokal, tunge gitarriff, melodiøse låter og meningsfylte tekster som ved flere anledninger tar for seg relevante og aktuelle temaer forankret i virkeligheten.

- “Låta “The Last Supper” handler om Bibi Aisha i Mountain Rose. Jenta fra Afghanistan som fikk skåret bort nese og ører fordi hun ikke ville la seg misbruke av en eldre ektemann, men ble fanget og vannsiret for livet av sine egne da hun forsøkte å rømme. Selvmord i “Hymn (for an Embattled Mind)”, Midt-Østen i “Heavenly Manna”, Kina i “Deng’s Dictum” og, til slutt, overgrep i den katolske kirke i “Tower of Power” (se musikkvideo >). Med andre ord, det er ikke alt som er like lystig i tekstene.” - Knut Lysklætt

Bandet har siden deres førsteutgivelse i 2009 gjennomgått en markant forbedret musikalsk forandring. Bandets grunnlegger, Knut Lysklætt (gitar, komponist og hovedlåtskriver) har beholdt sin trommeslager Knut Hellem, men hentet inn Terje Harøy (vokal), Christer Harøy (lead gitar) og Rayner Harøy (bass). Bandets nye medlemmer bringer utvilsomt inn en eksplosiv “pakke” med fantastiske musikalske elementer der hver og en av disse setter sitt sterke prek på bandets musikalske videreutvikling.

Prøvelytt samtlige albumlåter fra “Soliloquy”:

- “Det har vært befriende å jobbe med de nye medlemmene Christer Harøy (sologitar) Rayner Harøy (bass) og Terje Harøy (vokal), som hele tiden har kommet med kreative innspill. Den nye platen er mye mer et teamarbeid. I denne prosessen har også Jacob Hansen, som har mikset platen, spilt en viktig rolle. På forrige plate var det jeg som skrev alt. Både tekst og musikk. Denne gang har Christer bidratt med fire låter, noe som gjør at vi får et mer nyansert lydbilde” - Knut Lysklætt

På albumet deltar også en rekke dyktige og spennende gjesteartister som får følgende kommentarer fra Knut Lysklætt:

Jeff Waters, regnes som en av metalens fremste gitarister. Etter utgivelsen “Alice In Hell” 1989 med Annihilator, så Waters seg aldri tilbake, og har står som en bauta i metalhistorien. En ekstremt dyktig gitarist, med en enorm teknikk og en utrolig tone. Mattias IA Eklundh, et unikum av en svensk gitarist. Har i en årrekke frontet Freak Kitchen som vokalist og gitarist, og har en helt unik spillestil. Er sykt teknisk begavet, og drar sirkus-stunts ut av gitarhatten sin. Martin Buus, er leadgitarist i fremgangsrike Mercenary fra Danmark. En fantastisk giarist det også, som spiller melodier ut av en annen verden, og krydrer med frekke tekniske detaljer. Ida Haukland er i ferd med å bli metallens førstedame. Har en helt vanvittig power i stemmen, men behersker også de mykere tonene. Som frontfigur i Triosphere, har hun solid erfaring, og alt hun gjør er ultrasolid. Tonje Harøy er søster til bandmedlem Terje Harøy som synger som en gudinne. Hun har en sårhet, i tillegg til trøkk i stemmen, som gir henne en særegen klang; nesten litt soulaktig. Eskild Kløften spiller  sammen med Christer Og Rayner i Divided Multitude, og har et vanvittg godt øre for musikk; og er en mester i å legge smakefulle keyboards. Han har en lekenhet, og finner lydbilder og muligheter som ingen av oss andre ser.  Jacob Hansen er mannen som kan alt, ikke minst å synge. Vi ville ha noen korstemmer som var high-pitched i tillegg  til de som allerede var lagt. Og Jacob med sin bakgrunn fra Invocator, Anubis Gate og Beyond Twilight var helt klart rette mann å spørre for å gjøre dette. I tillegg er han jo en superb produsent, og det var uten tvil et riktig valg å la Jacob gjøre miks og mastering på “Soliloquy”.

Vi gleder oss til å kunne oppleve Teodor Tuff  live på scener både i Norge og utlandet i tiden fremover!

Hva synes DU om Teodor Tuffs nye album?

Del dine kommentarer nedenfor eller på Rockmans facebook tilhengerside >

Den legendariske vokalisten Etta James (Jamesetta Hawkins) døde (20 januar 2012) og ble 73 år gammel.

Etta James regnes som en av tidenes største kvinnelige bluesartister og en brobygger mellom sjangerne rhythm & blues og rock & roll. Hun er hyllet med hele 6 Grammypriser, 17 Blues Music Awards. Hun ble tatt inn i Rock & Roll Hall Of Fame i 1993, Blues Hall Of Fame i 2001 og Grammy Hall Of Fame både i 1999 0g 2008. M.a.o. en stor legende og en av populærmusikkens mest betydningsfulle historiske artister. En artist som både har påvirket og inspirert den musikkhistoriske utviklingen.

Hennes mor Dorothy Hawkins var kun 14 år når hun fødte lille Jamesetta. Hennes oppvekst var tøff og ustabil med en mor som var sterkt fraværende og med en far som aldri gav seg til kjenne. Hun vokste opp med en rekke omsorgspersoner, der i blant personene som hun gav tilnavnet “Sarge” og “Mama Lu”. Sin egen mor gav hun tilnavnet “Mystery Mama”. Allerede som 5 åring gjorde Jamesetta seg bemerket som et stort vokaltalent som deltager i The Echoes Of Eden Choir ved St. Paul Baptist Church i Los Angeles. I 1950 døde “Mama Lu” og hennes egen mor tok henne med seg til Fillmore distriktet i San Francisco. Som ung tenåring ble hun inspirert av å lytte til såkalte Doo-Wop musikk, en vokalbasert stil av rhythm & blues som utviklet seg i det afroamerikanske miljøet på 40-tallet. Hun dannet derfor sin egen jentegruppe “Creolettes”. Artistnavnet Etta James, som er en bakvendt uttalelse av hennes fødenavn Jamesetta, tok hun i forbindelse med at hun signerte sin første platekontrakt sammen med jentegruppa “Creolettes” med det amerikanske plateselskapet Modern Records. Samtidig endret de også navnet på jentegruppa til “Peaches” og utgav deres første låt “Dance With Me, Henry” >. Låta nådde kort tid etter utgivelsen første plass på hitlisten, noe som også førte til at de ble booket som oppvarmingsband for datidens selveste “The King Of Rhythm & Blues/Rock & Roll, Little Richards.

Etta James utgav sitt første solo studioalbum “At Last” i 1961 som da bl.a. innholder den udødelig låta av samme navn. Gjennom sin karriere rakk Etta James som soloartist å utgi hele 28 studioalbum og 58 singler. Hun levde et meget hardt liv som var preget av stort misbruk av alkohol, narkotika og medikamenter. Tidlig på 80-tallet er hun totalt nedkjørt og sterkt overvektig på bakgrunn av sitt alkohol og narkotikamisbruk. Hun kjemper videre mot sitt misbruk i nærmere 9 år før hun i 1989 utgir sitt neste album “Seven Year Itch”. Hennes siste utgivelse ble albumet “The Dreamer” som ble utgitt 8. november 2011:

Blant Etta James berømte låter gjennom sin karriere finner vi i tillegg til “At Last” låter som bl.a.  “I Just Want To Make Love To You” >, “I`d Rather Go Blind” >, “Something`s Gotta Hold On Me” > , “Stormy Weather”  >, “Tell Mama” >, “All I Could Do Was Cry” >, “Stop The Wedding” >, “Security” >, “I`ve Been Lovin`You Too Long” >.

Etta James musikk og vokal er udødelig og vil  leve videre både gjennom hennes egne låter og andre inspirerte artister som bl.a. Beth Hart, Diana Ross, Christina Aquilera, The Rolling Stones, Bonnie Raitt, Rod Stewart, Elkie Brooks, Amy Winhouse, Joss Stone, Adele. Etta James var også en av Janis Joplins store inspirasjonskilder. Janis Joplins tolkning av låta “Tell Mama” er udødelig:

“When I`m performing for the people, I am me, then. I am that little girl who, when she was five years old, used to sing at church, Or I`m that 15-years old young lady who wanted to be grown and wanted to sing and couldn`t wait to be smokin`a cigarette, you know?” - Etta James

Lørdag 25. august spiller Nightwish en eksklusiv konsert i Borggården i Trondheim.  Det er bandets eneste konsert i Norge i 2012.

Nightwish er verdens største band innen symfonisk metall og har vært ledende innen genren siden slutten av 1990-tallet. Bandet har et bredt publikum, og har solgt mer enn 7 millioner album. Deres nye album, Imaginaerum, ble sluppet i desember 2011:

Nightwish har mange trofaste fans i Norge. Sist bandet spilte i Norge var de headliner på Norway Rock Festival 2009.

Arrangør Trondheim Concerts sier at valg av arena og tidspunkt var avgjørende for å få Nightwish til Trondheim. 25. august er det mørkt om kvelden, og publikum får fullt utbytte av pyro- og lyseffektene bandet er kjent for. Kombinert med Nidarosdomen opplyst i bakgrunnen bør alt ligge til rette for en spektakulær forestilling, sier arrangementsansvarlig Kristian Digre. Bandet likte konsertsettingen så godt at de ikke kunne si nei til Trondheim. Kun 5000 billetter legges ut for salg.

Konserten har ingen aldersgrense!

Billettsalget starter mandag 16. januar kl. 09.00 hos Billettservice!

(bilde over er kun en illustrasjon)

Ronnie James Dios manager og kone Wendy bekrefter at det er igangsatt produksjon av et eget Dio tribute album som vil bli utgitt i løpet av 2012. Store artister og rockelegender som Lemmy (Motörhead), Alice Cooper, Ian Gillan (Deep Purple), Glenn Hughes (Deep Purple/ Black Sabbath/ Black Country Communion), Rob Halford (Judas Priest), Sebastian Bach (Skid Row), Chris Jericho (Fozzy) og Dave Grohl (Nirvana, Foo Fighters) har alle takket ja til å delta.

Les mer og se egen livevideo på musikkbloggen til Rockgirl: Trykk her >

For å lese historien om Ronnie James Dio: Trykk her >

1962 vil for evig og alltid stå som et historisk viktig rockeår. Året da et av verdens største rockband The Rolling Stones ble etablert. 12 juli 1962 spilte de (den gang under navnet Rollin`Stone) sin aller første gig på legendariske Marquee Club i London med linup Brian Jones (gitar), Mick Jagger (vokal), Keith Richards (gitar), Ian Stewart (piano), Dick Taylor (bass) og Tony Champman (trommer). I desember 1962 blir bassist Dick Taylor erstattet med Bill Wyman og i januar 1963 erstattes trommis Tony Chapman med Charlie Watts. Dermed starter en eventyrlig musikalsk “rockereise” som i år feires med hva som garantert kommer til å bli et gigantisk historisk 50 års jubileum.

Sjekk ut Rockmanlesernes egen The Rolling Stones jubileumsnettside:

Som tilhenger av The Rolling Stones facebook 50 års jubileums tilhengerside holder du deg også oppdatert om spennende Stonesnyheter og deltar også automatisk i knallspennende Stoneskonkurranser med flotte premier i tiden fremover.

Del link og send informasjon til alle dine venner!

Rock On!

Sjekk ut gode musikkminner og filmklipp på Rockman Live: Trykk her >

Hva var DINE beste musikkminner i 2011?

Beste konsertopplevelse? festivalopplevelse? favorittalbum? osv. osv. 

Skriv og del din musikkglede i kommentarfeltet nedenfor eller på Rockmans facebook tilhengerside >

Notodden Blues Festival bekrefter i dag en av rockens aller største og mest lovpriste sangere, Grammy-nominerte Paul Rodgers. Denne geniale bookingen er eksklusiv og vil bli Paul Rodgers eneste konsert i Europa i sommer.

” Dette er et nytt skritt opp for oss. Vi har hatt mye bra på festivalen, men vi har aldri hatt en så stor stjerne som Paul Rodgers hos oss før. Paul Rodgers slo igjennom i 1968 med bandet Free og megahiten It’s All Right Now, og så sent som april 2010 spilte Rodgers for et utsolgt Wembley i London da de hadde gjenforeningsturne med Bad Company. Når vi nå i samme åndedrag kan lansere Norgesdebut for bluesens nye stjerneskudd, Grammynominerte Ruthie Foster, så presenterer vi god bredde i dag. Publikum vil elske henne på lik linje med Beth Hart og Dana Fuchs” - kunstnerisk leder i Notodden Blues Festival Jostein Forsberg.

Med denne fantastiske og spennende headlinerbookingen bekrefter samtidig Notodden Blues Festival at årets 25 års jubileumsfestival vil kunne inneholde tidenes artistprogram med de største internasjonale artister i skjønn forening innenfor rock & blues. Paul Rodgers er kjent for sin fantastiske vokal og hyllet som en av rockehistoriens aller største vokalister. Rodgers er også kjent som vokalist og grunnlegger av legendariske band som Free og Bad Company som hadde sin storhetstid 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet. Rodgers knyttes også opp som en svært ettertraktet vokalist som ønskes i et samarbeid med  “alle” store internasjonale band og artister. Det mest berømte nå i den senere tid er nok samarbeidet med Queen der Brian May og Roger Taylor tok kontakt med Rodgers for å invitere han med som vokalist for deres Europaturnè i 2005 og 2006. Samarbeidet er kjent under navnet Queen + Paul Rodgers og fungerte som en enorm hyllest til Queens avdøde vokalist Freddie Mercury.

Paul Rodgers har som de fleste andre store rockeartister hentet sin inspirasjon fra bluesmusikken. Rodgers og hans nære venn Led Zeppelin gitarist Jimmy Page har begge blitt inspirert av blues rock ikonet Jimi Hendrix. Et godt eksempel på betydningsfulle artister som har bidratt sterkt i den historiske videreutviklingen av rockesjangeren.

Man kan jo bare tenke seg den fantastiske set listen som Paul Rodgers vil kunne stille med under hva som garantert kommer til å bli en utsolgt Bryggakonsert under årets Notodden Blues Festival. Et godt tips…..sørg for å sikre deg festivalpass til årets Notodden Blues Festival allerede idag. Her blir det garantert “trangt” om plassene. For kjøp av billetter >

Sees vi på årets Notodden Blues Festival?